Mor Norge i Frognerparken

#‎visstedu‬ at minnemynten til grunnlovens 100-års jubileum i 1914 ble preget både i Kongsberg og i Christiania? Mynten kalles ofte Mor Norge, og ble utformet av kunstneren Gunnar Utsond (1864-1950). Den har vært et kjært minne for mange i mer enn 100 år, og er fortsatt en av de aller vanligste 2-kronene vi finner idag. Gjennom årene har utallige blitt pusset og brukt som smykker, så den er meget sjelden i toppkvalitet. Det var noen som ikke synes noe særlig om mynten da den kom ut. De følte nok at Mor Norge burde vært både yngre og mer attraktiv. Andre synes den ikke så ut som en mynt, men var en medalje. Uansett sitter vi igjen med en interessant mynt, der Mor Norge skuer over fjorden i saganatten og det norske Riksvåpenet står trygt i de dype skogene. Etterspørselen var stor, og de som besøkte Jubileumsutstillingen i Frognerparken kunne sikre seg eksemplarer for 2 kroner stykket. Det var dårlig forretning mente mange, og bare viste at staten ikke skjønte seg på å drive butikk. Det er dessverre ikke mulig å skjelne de som ble preget på Den Kongelige Mynt i Kongsberg, og de som ble preget i Christiania. Det finnes to hovedvarianter, en med blanke felter og en med matte felter. Det avbildede eksemplaret kommer på Numisma Mynthandels jubileumsauksjon i september og er i virkelig god kvalitet.

(Publisert på Numisma Mynthandels facebookprofil.)

Emigrantpenger

#‎vissteduat‬ norske emigranter tok med gamle norske mynter da de utvandret til USA? Det gjorde emigranter fra mange andre europeiske land også. Ganske mange ulike mynter sirkulerte i USA i tillegg til de amerikanske. Det kunne være forvirrende. Derfor ble det ble laget små bøker med bilder og med opplysninger om hvor mye de var verdt i amerikansk valuta. Denne 4-marken preget på Kongsberg i 1694 ble i 1864 verdtsatt til 65 cents. 

(gullmedalje.blogspot.no vil oppdateres jevnlig, men jeg vil for framtida oftest skrive mikroblogger for Facebook. Disse vil bli publisert på facebooksidene til Norsk Numismatisk Forening og Numisma Mynthandel AS. Du kan følge disse sidene framover. Mikrobloggene vil merkes med #vissteduat)

A kingdom, a kingdom, a kingdom for my lion!

The medal in question: The rambant lion with crown was to much like the Norwegian coat of arms. But is it really a Norwegian lion? Photo from the sales campaign.

 So this is the case: The Norwegian Mint has produced a medal with a standing lion, or to speak heraldically (or something like that); a rampant lion. The medal was produced for a private Norwegian company, Samlerhuset AS, who has sold a lot of medals with similar lions. As the more geeky friends of mine know, the Norwegian coat of arms is a rampant lion with crown and axe. The lion got the axe because Olav the Holy was supposedly killed with an axe during the battle of Stiklestad in the year 1030. Olav the Holy is a saint and the perpetual king of Norway - and still is today.

The important thing is: The Norwegian coat of arms has a lion, with crown and axe. The axe makes the lion a symbol of something Norwegian in the world of heraldics (we don't kill our kings on a regular basis, but it happened in 1030).

Rampant lion with crown, but without axe: Coat of arms of Hessen.

So, The Norwegian Mint has always produced coinage with the official rampant lion. And back in the days it also produced a lot of medals - official and private - sporting the Norwegian lion with an axe (and they sometimes do today, when the medal or coin has official sanction.)

A few years ago the Norwegian foreign office crashed the party, and declared that only officially sanctioned coinage and medals could have the Norwegian coat of arms struck into them. This was of course sad, but the Norwegian government have the right to do this. Who else owns the copyright of the emblem than the Norwegian state itself, and a nation don't want to officially emboss every medal issue made for the norwegian consumer market.

This fact has then resulted in a lot of different medals, minted at The Norwegian Mint, with different rampant lions. Many of these medals was made for Samlerhuset AS - a company that has sold a lot of medals with big price tags. The last issue was however a medal they give away for free (or you just pay the postage).

The medal was issued to commemorate the merchant sailors during WW2. They are well respected and many of them are decorated for bravery. And they deserve every medal they got. The problem was that this new medal had a image of a rampant lion with crown. But not the Norwegian one - as everybody expects, but a lion from another kingdom. Or company.

Rampant lion without crown and axe: The trademark of Peugeot.

The Norwegian foreign office called and said it was use of the Norwegian coat of arms without their consent. Samlerhuset first said that the lion was not Norwegian since it didn't had a axe, and the crown was just any random crown. But later they said they never again would use a lion with a crown placed on a shield. And no vertical stripes in the background as they could be understood as the color red like the one we find in the Norwegian coat of arms. But they said they will use a lion with a sword in place of a lion with an ax.

And as many of my geeky friends know: A rampant lion with a sword is the coat of arms for Finland. That lion is also crowned.

Soon to be found on norwegian medals? Rampant lion with crown and sword: Coat of arms of Finland.

So ... I wonder, who  is actually impressed on the medals from The Norwegian Mint and Samlerhuset: The lion without a crown and axe is the trademark of Peugeot. Or the coat of arms of Scotland. The lion without axe, but with crown is the coat of arms of Hessen. The lion with crown and sword is the coat of arms of Finland. And; who has a rampant lion with sword, but no crown: It must be somebody.

In the end: Would it not be simpler if the Norwegian government by the foreign office just sanctioned the medal? It surely must be better to honor the brave merchant sailors of WW2 with a medal that is impressed with a lion with some connection to the country they served: Norway. It's getting embarrasing. The sailors deserve the best - the original Norwegian lion, not a substitute.

En pussig historie om polske mark og tsarrubler

En pussig historie: 100 000 verdiløse polske mark ble i 1925 byttet i 50 000 verdiløse tsarrubler.

Det er innimellom ganske spennende å være mynthandler, og noen ganger kommer man over morsomme historier. En pussig historie fra 1925 dukket opp på disken. Det var en konvolutt med gamle polske sedler og et brev.

Sedlene var ti polske 10 000 mark-sedler fra 1922, tilsammen 100 000 polske mark. Den polske marken ble innført etter 1. verdenskrig, men økonomien ble raskt rammet av heftig inflasjon og sedlene mistet raskt sin verdi.

Det var overrettssakfører Arne Borgersen som skrev brevet på vegne av Olav Opdahl fra Namdalen, og det var adressert til overrettssakfører Terje Wold i Vadsø. Borgersen drev firma sammen med høyesterettsadvokat Olaf Klingenberg i Trondhjem. Saken gjaldt en tidligere avtale om å veksle 100 000 polske mark i 50 000 russiske rubler i 100- og 500-sedler. Det var en god bunke slike sedler ved konvolutten, så noen mangel på rubler hadde ikke herr Wold.

Dette kan virke ganske greit og straight dersom man ser bort fra at brevet er skrevet i 1925.

De russiske rublene Opdahl ønsket seg var nemlig "zarrubler", og det er noe pussig all den tid bolsjevikene gikk seirende ut av revolusjonen i 1917 og endatil hadde befestet sin makt etter å ha vunnet den påfølgende borgerkrigen. I 1925 var Sovjetunionen godt etablert, og selv om kampen mellom Trotski og Stalin ikke var ferdig, så var landet stabilt og begynte å prege mynter i sølv og gull - og drømmene om å gjenopprette et nytt tsardømme måtte ha vært svært fjernt (ikke minst fordi tsaren selv med familie var henrettet).

Det som likevel holdt håpet oppe hos spekulantene var muligheten for at den nye sovjetstaten ville erkjenne statsgjelden til det gamle tsardømmet. Det var tema flere ganger i begynnelsen av 1920-årene, og ville etablere kreditt og lette handelen mellom Sovjetunionen og de andre landene.

Derfor var det i begynnelsen av 1920-årene mange forsøk på å kjøpe opp gamle tsarrubler, og kanskje nettopp disse store 100- og 500-rublersedlene. Dette var sedler som i utgangspunktet var utgitt da den russiske rubelen var knyttet til gullstandarden, og i løpet av 1920-årene hadde man også i Sovjetunionen interesse av å gjenvinne rubelens styrke.

"Opdahl ber mig anføre," står det i et PS, "at polske mark og Zarrubler nu er i samme kurs."

Det virker litt merkelig på oss idag.  Polakkene gikk over til zloty i 1924, et års tid før dette brevet ble skrevet. Da ble gamle polske mark vekslet om i nye zloty til en kurs av 1,8 millioner mark på 1 zloty. De 100 000 polske mark Opdahl ville Wold skulle overta var altså ikke verdt papiret de var trykket på.

Hvilke tanker de gjorde seg om handelen vet vi ikke, men i dag er det en morsom historie om en tid da man knapt hadde kommet seg etter noen svært turbulente år i europeisk historie. Det var også en tid for høye spekulasjoner og drømmer om rask rikdom.

Samlere idag er godt kjent med de russiske tsarrublene. Det er snakk om store flotte sedler som vanligvis koster mellom 30-60 kroner hos en mynthandler. Mange av disse sedlene fant veien til Norge gjennom pomorhandelen, og gjennom flyktninger i begynnelsen av 1920-årene. Det var såpass med verdiløse rubler i Norge, at mange ble brukt som reklamesedler; forretninger trykket sine tilbud på den ene siden og delte ut sedlene til folk på gata. De polske sedlene er noe mindre kjent, men histroier fra Polen forteller at de før zloty'en ble innført lå og fløt i gatene - ikke engang tiggerne plukket dem opp. 

Gay Propaganda Banknotes from Russia

One of russias most illustrious MP, Roman Khudyakov of the appropriately named Liberal Democratic Party, was worried about gay propaganda on the russian 100-rouble banknote. Mr. Khudyakov pointed ou that: “You can see clearly that Apollo is naked, you can see his genitalia." The banknotes have been in circulation since 1997. 

Gay propaganda? - 100 roubles 1997.

“As bills of that denomination often get into the hands of children as pocket money, I strongly request your help in changing the design of the banknote or otherwise bringing it into accordance with current legislative regulations," he said. The original statue stands in front of the famous Bolshoi Theatre in Moscow, and the details was covered up in 2011.

That you need a really good magnifying glass to see the details on the 1 x 1,8 cm depiction of Apollo seems of no concern to the MP.

Russian anti-gay legislation have met with massive protests in more liberal and democratic countries. This case just show how ridiculus homophobic russian politicians have become. Unfortunately our laughter will be muted by the anti-gay bullies who are inspired by such leaders.

In retrospect I would just like to share a picture of another 100-roubles banknote; from 1910. No genitalia is shown, but the boy holding a sword does have a full muscular body that often attract interest by gay men ... and he does seem to have a quite feminine pose.

Not gay propaganda - 100 roubles 1910.

 I guess that the russian national bank takes no risk, and cover up the details on the newer 100-roubles note. Anyway, now it goes into my collection of conspiracies and banknotes. It will find good company with banknotes with supposedly freemason and jewish propaganda.

Wilhelm Walles Medaille for Ædel Daad

Vaskekte helter har vi ikke for mange av, og det er desto større grunn til å hedre dem både med medaljer og i historien. Det er en av grunnene til at jeg er opptatt av medaljer som ble tildelt helter. En av de aller viktigste norske medaljene er den som ble kalt Redningsmedaillen - offisielt Medaillen for Ædel Daad. Den finnes fremdeles og blir en sjelden gang tildelt vår tids livreddere.

Kong Oscar II innstiftet Medaillen for Ædel Daad ved kongelig resolusjon 19. august 1885. Medaljen var tenkt som "Belønning af udvist hæderligt Forhold ved Redning af Menneskeliv eller anden dermed ligeartet Daad." Det var ikke det at heltedåder gikk upåaktet hen tidligere, men før 1885 var det gjerne Medaillen for Borgerdaad som fylte oppgaven som belønning for slike hederlige forhold. Den nye Redninsmedaillen var i tre klasser: Første klasse i gull, andre klasse i sølv med krone og tredje klasse i sølv uten krone. Det var lett å se forskjell på andre og tredje klasse bortsett fra kronen også, de var henholdsvis 36 mm og 29,5 mm store.

Da en livredder ble tildelt medaljen var det dessverre ikke slik at navnet ble gravert på medaljen. Noen gjorde det privat, men det tilhører sjeldenhetene. Det er derfor meget vanskelig å knytte en bestemt medalje til heltedåden bak tildelingen. Likevel finnes det unntak.

Et slikt unntak er medaljen tildelt Wilhelm Walle. Denne medaljen var i familiens eie i alle år, og sammen med medaljen lå det en gammel papirlapp som fortalte at den hadde tilhørt "Wilhelm Walle, ugift bror av Henriette Hansen født Walle". Søk i ulike databaser bekreftet opplysningene som hadde fulgt medaljen.

Wilhelm Walle ble med i folketellingene for Christiania i 1885 og 1900. Han var sjømann født i 1849, og i 1900 bodde han i Christian Krohgsgate 48 sammen med sin mor Martha Walle, født 1817, som var enke. Martha livnærte seg med "vadskning for Dampskib", mens Wilhelm var "behjælpelig med vadskning for Dampskib." Noe rikt og lukseriøst liv var det neppe nede ved Akerselvens bredd. Men det er dette som gjør nettopp medaljer som Redningsmedaillen interessant; dette var en medalje som ble tildelt vanlige folk. Heltene som gikk blant andre folk. Flottere dekorasjoner hang på folk av høyere rang, men de kunne sjeldent vise til heltedåder. Hans søster Henriette Augusta Hansen, født i 1846, hadde derimot giftet seg med en kjøpmann og hadde flere barn. De bodde i Munkedamsveien et stykke unna, og har nok klart seg bra. Wilhelm forble ugift, og det er usikkert når han døde.

Det var uvanlig at en sjømann fikk Medaillen for Ædel Daad av 2. klasse, de aller fleste sjøfolk fikk medaljen av 3. klasse. Norge på 1800-tallet var et samfunn der rang spilte en stor rolle, både i dagliglivet og på arbeidsplassene. Det spilte også en stor rolle for kong Oscar II og gjenspeilet seg i hvordan han og regjeringen tildelte medaljer. Medaljer var ikke den eneste formen for belønning og påskjønnelse monarken gjorde bruk av, både kontanter, marinekikkerter og klokker var alternativer han ofte brukte. Kikkerter gikk oftest til kapteiner, kontanter oftest til vanlige sjømenn eller kvinner. Medaljene hang høyt, og bare 46 mennesker ble noen gang tildelt Medaillen for Ædel Daad i gull. Heller ikke flere enn 403 gjorde seg fortjent til 2. klasse, og 689 til 3. klasse. De aller fleste som fikk medaljer var utenlandske skipskapteiner og sjøfolk som hadde reddet norske liv på sjøen.

Det var derfor ikke overraskende at det lå noe spesielt bak medaljen som ble gitt Wilhelm Walle. Wilhelm fikk medaljen 10. september 1891 "for hans hæderlige Forhold ved gjentagne Gange at have reddet Mennesker fra at drukne."

Det er meget uvanlig å finne en redningsmedalje som er gikk for flere redningsdåder, og blant historiene bak Medaillen for Ædel Daad er det svært få andre eksempler på slike "akkumulerte" medaljer.

Wilhelm Walles medalje viser at det er svært viktig å ta vare på opplysninger. Samtidig viser denne historien at når man først skraper i overflaten på historien, så avdekkes det stadig nye og spennende spørsmål. Når det gjelder Walle, så er det helt naturlig å spørre seg om hvem han reddet og når. Det blir spennende å grave videre i, og forhåpentligvis har ikke alle opplysningene gått tapt. 

Falske femører fra Kina

Falsk 5-øre 1945 produsert i Kina.

Ekte 5-øre 1945 produsert i Kongsberg.

 Svindlere har alltid forfalsket mynter. Selv i antikken ble de aller første myntene kopiert og forsøkt brukt som ekte penger. Opp gjennom historien har falskmyntnere blitt hardt straffet, men det har likevel ikke avskrekket dem. Idag er nok straffene mer humane, men problemet med falske mynter er stadig økende.

Lesere av denne bloggen vet at kineserne i årevis har forfalsket norske samlermynter.

5-øre 1918 og 1945 er to svært populære og ettertraktede norske samlermynter. Selv i dårlig kvalitet er de verdt mange penger.

Falsk 5-øre 1918 produsert i Kina.

Ekte 5-øre 1918 produsert i Kongsberg.

Det er derfor ingen overraskelse at kineserne har laget gode forfalskninger av disse myntene.

De kinesiske forfalskningene er enkle å avsløre dersom man sammenligner dem med de ekte myntene. Det er særlig enkelt dersom man holder den i handa under godt lys. Det er to ting som er iøyenfallende: De kinesiske forfalskningene er mye lysere i fargen enn de norske myntene. Det andre er at de er noe tykkere. En ekte mynt er under 2 mm tykk, mens en falsk mynt er mer enn 2 mm tykk. De kinesiske forfalskningene veier 9 gram, mens de ekte veier 6,9 gram.

Dessverre er dette ikke like enkelt å se dersom man bare har et bilde å forholde seg til.

Det er for eksempel enkelt å forandre fargen på et foto av forfalskningen. Dermed kan den framstå som mørkere enn den virkelig er. Tykkelsen ser man sjeldent på bilder som ligger ved nettauksjoner.

Derfor må man se etter andre detaljer. Det enkleste er å se på årstallene. Det er store forskjeller på det siste sifferet i årstallene mellom de ekte og de falske myntene.

På 5-øren fra 1918 er 8-tallet betydelig større på den falske mynten, og tilsvarende er 5-tallet på den falske 5-øren 1945 større enn på den ekte.

De kinesiske forfalskningene av 5-øringene var kjent i flere år, men en av disse forfalskningene ble forsøkt solgt på auksjonsstedet QXL. Selgeren var uvitende om at mynten var falsk, men etter noe overtalelse ble auksjonen stanset slik at han kunne undersøke med en profesjonell handler om mynten var ekte eller ikke.

Det er i seg selv en advarsel til samlere om at det er tryggest å kjøpe mynter av en profesjonell handler, eller i alle fall en erfaren myntsamler. Disse kinesiske forfalskningene er ikke umulige å avsløre, men man må ha litt grunnleggende kunnskap om de ekte myntene. Det å studere hvordan tallene i årstallene ser ut. Falskmyntnere idag har mye teknologi de kan misbruke, og de kan lage gode kopier; men det er alltid noen avvik i detaljene. Det å kjenne til disse detaljene kan spare deg for mange penger.