Gullmyntfunn er bare bløff

Haugesunds Avis medte i dag om et regelrett sensasjonelt funn av en bysantinsk solidus i Avaldsnes. "Mynten skal være unik i norsk sammenheng" meldte avisen, "og [den] ble levert inn til Nordvegen Historiesenter forrige uke. I dag ble den overrukket til Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger."

Les oppslaget i Haugesunds Avis: Fant viktig mynt fra 500-tallet.
Karmsund Avis med en fyldig artikkel: Sensasjonelt arkeologisk myntfunn på Avaldsnes.
Også Aftenposten gikk på bløffen i kveld (senere fjernet): Sensasjonell romersk gullmynt

Mynten er i seg selv ikke særlig uvanlig. Det er en bysantinsk gullmynt, en såkalt solidus, preget under keiser Justinian I som regjerte i årene 527 til 565 e. Kr. Denne mynte ble preget en gang etter 545. Det finnes store mengder slike mynter på samlermarkedet, og nettopp denne mynten ville nok være verdt rundt 2000-2500 kroner idag.

Det vil si. Nettopp denne mynten ble solgt på en amerikansk auksjon i 2009 for 250 us dollar.

Mynten er rett og slett plantet i arkeologenes hender med håp om at de skulle presentere den som et stort funn. Det har de da også gjort, og jeg forestiller meg at innlevereren humrer godt i skjegget der han sitter med kaffekoppen.

Dessverre er det ikke noe som helst håp om at mynten er funnet i Norge.

Som man kan se av bildene i saken, så har mynten en meget karakteristisk form, og deler av mynten er svakt preget. Legg også merke til de inngraverte strekene på begge sider av mynten, bl.a. noe som ser ut som en trekant under stjernen på baksiden. I tillegg er det rester av originalt funnbelegg på mynten, og dette er synlig på bildene både fra Nordvegen Historiesenter og Stack's. Slikt funnbelegg danner unike flekker på mynten, og er definitivt bevis på at det er snakk om den samme mynten i begge tilfeller.

Funnet i Norge? Legg merke til den inngraverte sikk-sakk-s på siden av keiserportrettet. Legg også merke til det svake preget i randen. På baksiden kan man notere seg ripee under stjernen, og det svake preget i underkant.

Så kan den som vil studere dette bildet fra det velrenomerte auksjonshuset Stack's. Denne mynten ble solgt i august 2009, og er nettopp det samme eksemplaret som man nå slår opp som et sensasjonelt funn.

... og på dette bildet finner man igjen alle de typiske kjennetegnene. Mynten er slett ikke funnet i Norge, men kjøpt på auksjon i USA i 2009.Referanse: Stack's Coin Galleries 18. august 2009, lot 4382.

Det er ikke første gang norske arkeologer blir lurt av sensasjonelle funn. I myntbransjen sier vi ofte at dersom noe er for godt til å være sant, så er det antagelig ikke sant. Det er noe arkeologer også bør legge seg på minnet - særlig når det tar 20 minutter å søke opp det riktige svaret på internett. Det er vel kortere tid enn man har brukt til å registrere dette funnet.

Neste gang: Kontakt en numismatiker ;) Han vet antagelig hvor du skal lete etter informasjon.

... og så et annet eksempel på at arkeologer lar seg lure:

Labofunnet var juks - ikke overraskende
Er Labofunnet en spøk?

Spøkefuglen har donert noen gram rent gull til et museum. Dersom de er villige til å selge mynten, så er jeg villig til å kjøpe den. En mynt med denne røverhistorien knyttet til seg er virkelig verdt å eie, og kan tjene som en formanende historie for kommende arkeologer.

Da bløffen var avslørt ble det slått stort opp i lokale medier, og det virker som om arkeologene har landet på beina. Godt humør og en humoristisk holdning har reddet dagen. Her er et knippe saker:

Haugesunds Avis: Bare en bløff?
Karmøytt: Blogger avslørte myntbløff.
NRK Rogaland: - Selvfølgelig er det flaut. 
TV Haugaland: Valgte å stole på finneren.
TV Haugaland: Dagen derpå på Avaldsnes.
NRK Rogaland: Hun vil ha gullmynten selv om den er falsk (nå er den ikke falsk, mynten er ekte - det er funnhistorien som er bløff.)

... then we take Berlin

Fasaden til Bodemuseet i Berlin.

Berlin opplever en stadig økende populartitet blant unge og gamle turister. Byen er særlig mye brukt for helgeutflukter, kultur- og matopplevelser. For myntsamlere er Berlin også verdt å få med seg. Det er ikke shoppingmulighetene som trekker myntsamlere til byen; bortsett fra en stor myntmesse hvert år, så har Berlin sørgelig lite å by på av myntbutikken. Det som derimot er verdt å få med seg er utstillingen i Bodemuseet.

Museumsinsel - Museumsøya - er like så spennende som Robert L. Stevensons skattøya. De klassiske museene ligger på rekke og innbyr til noen timers åndelig utvikling; i tråd med de beste hensikter i tysk bildung. Pergamonmuseet med sin fantastiske byport fra Babylon, og Altes Museum som med det flotte portretthodet av den egyptiske Nefertiti. Alt ligger bare en kort spasertur fra jernbanestasjonen på Friedrichstrasse eller Unter den Linden. Bodmuseet ligger helt på spissen av øya. Det er her du finner myntsamlingen.

Kanada: 1 million dollar 100 kilo rent gull.

Det er i Bode du finner den store kanadiske 1 million-dollars gullmynten. Vekten er 100 kilo rent gull og størrelsen er svimlende. I tillegg finner du en kavalkade av sentrale og vakre mynter i montrene. Kvaliteten er utsøkt, og presentasjonen er ryddig og lettfattelig for alle myntsamlere.

Jeg stikker innom en gang i blant for å se et par av mine favoritter: Dekadrakmen fra Athen og Una and the Lion fra Storbritannia. Det er mynter jeg aldri vil få sjanse til å eie selv. De er også så kjente at nesten enhver numismatisk publikasjon har et bilde av dem. Det er likevel stor forskjell på å se dem i en bok, og se dem i virkeligheten. Heldigvis er de montert så bra at du kan komme veldig nær myntene.

Athen: Dekadrakme ca. 460-årene f.Kr.

Dekadrakmen fra Athen er en klassisk godbit, og en legendarisk drømmemynt for de største samlerne av antikk gresk mynt. Bodemuseet har et eksemplar på utstilling. Uglemynter fra Athen er stadig populære blant samlere, og mange har sjansen til å skaffe seg en tetradrakme fra byen. Tetradrakmen er fire-drakmer som veier omtrent 17 gram. En dekadrakme er en 10-drakme som veier 42-43 gram. Det finnes antagelig hundretusenvis av tetradrakmer, men antagelig ikke flere enn 48 dekadrakmer fra Athen.

Storbritannia: Una and the Lion 5 pund 1837 i gull.

Una and the Lion er en gullmynt med 5-punds pålydende som ble utgitt av dronning Victoria i 1839. Mestergravøren William Wyon graverte mynten. Et flott portrett av den unge dronningen preger forsiden, men baksiden er nok mest interessant; den viser dronning Victoria og en løve. Dette er kanskje en av de flotteste britiske myntene som er utgitt, og selvsagt meget ettertraktet.

Motivet er inspirert av diktet The Faerie Queen som Thomas Spencer skrev i 1590. I diktet reiser dronningen på store reiser med St. Georg, og alltid med en løve ved sin side. 

Mange andre spennende mynter er også utstilt på Bodemuseet, og jeg oppdager stadig noe nytt på hvert besøk. Jeg kommer tilbake til dem.

Verdiløse sedler

548 millioner kroner er forsvunnet meldte Norges Bank denne uken. Det er selsagt snakk om pengesedler som nå er nullet, altså at verdien er skrevet til 0 kroner til tross for pålydende verdi av 1000-, 500-, 100- eller 50-kroner. Jeg har omtalt dette fenomenet flere ganger på bloggen:

Gamle 1000-lapper uten verdi?
Snart verdiløse pengesedler

Flere aviser har den siste uka laget større eller mindre oppslag, som i Aftenposten: 548 millioner kom ikke til rette

Igjen er det verdt å understreke at det kun er enkelte spesielle sedler som kan oppnå en høyere pris i samlermarkedet. Generelt er 1000-lapper mindre verdt enn 1000 kroner i samlermarkedet, og når det er hele 397 millioner kroner av dem gjemt i bankbokser og under gulvtepper, så er det rett og slett nok til flere generasjoner samlere.

Den eneste seddelen det er litt håp for er 500-lappen med Edvard Grieg. Den sirkulerte i bare begrenset mengde, og er langt mer uvanlig enn de andre sedlene. Forutsetningen for at den skal interessere samlere er selvsagt at den må være helt ubrettet.

Med dette har Norges Bank gjennomført den største monetære renovasjonen i Norge siden krigen. Etter krigen ble alle sedler i 2. utgave gjort ugyldige, og måtte veksles om  i nye sedler. Den gangen ønsket man å straffe krigsprofitører og kollobratører, mens man idag nok heller ønsker å straffe de som har skjult svarte penger.

Til sammenligning kan man i mange andre land fortsatt veksle gamle sedler, slik som Tyskland, Spania, USA, Canada, Japan og så videre. Rike Norge, derimot...