To myntsamlere har kastet bort tusenvis av kroner på falske mynter i de siste månedene. Begge to har vært med i en budkrig om en påstått ekte norsk speciedaler preget på Kongsberg i 1849. Nå er myntene avslørt som forfalskninger, mest sannsynlig produsert i Kina.
Falsk kong Oscar I, 1 speciedaler 1849. Solgt på Ebay i april 2007 for US$520 (om lag 3200 kroner på det tidspunktet). Penger kastet ut av vinduet, mynten er falsk.
Det er all grunn til å være forsiktig med myntkjøp på Ebay. Selv om det finnes mange ærlige og dyktige mynthandlere som selger mynter på Ebay, så finnes det også et stort antall svindlere. I dette tilfellet var det en kinesisk mynthandler som gjorde seg skyldig i å selge forfalskede norske speciedalere. Den ene ble solgt i april for 3200 kroner, den andre i august for 4200 kroner. (Til sammenligning ble en tilsvarende ekte speciedaler solgt på auksjon i 2005 for 3400 kroner),
Mistanker i lengre tid
Det er ikke uvanlig at det dukker opp norske mynter i utlandet. Nordmenn har reist rundt på hele kloden og lagt igjen mynter hos handelsmenn under alle himmelstrøk. Men denne gangen var mistanken om fusk sterk. Myntsamlere har i lengre tid mistenkt denne handleren for å selge falske mynter.
Falsk kong Oscar I, 1 speciedaler 1849. Solgt på Ebay 2. august 2007 for US$720 (om lag 4200 kroner på det tidspunktet). Penger kastet ut av vinduet, mynten er falsk.
For første gang har mistankene blitt bekreftet. Det ble klart etter en omfattende diskusjon i den norske Facebook-gruppa Mynt- og seddelsamlerforum. Ved å sammenligne bilder av en speciedaler solgt i april og en solgt i august kan man bevise at myntene som ble solgt som ekte i virkeligheten var falske.
Støpt kopi
Det som har skjedd er at en ekte mynt har blitt brukt til å lage former for å produsere støpte kopier. Utstyret som blir brukt er bra. De falske myntene som har blitt produsert virker ved første øyekast helt ekte. Myntsamlere som var vant til å se slike mynter festet seg likevel ved noen detaljer som var mistenkelige.
Fig. 1: Støpefeil.
Det som likevel er uomtvistelige bevis på at mynten er falsk er at den har en identisk tvilling.
Så lenge en ekte mynt sirkulerer blant folk, så får den merker som er helt unike for den enkelte mynten. Dette er kjennetegn som ikke oppstår i produksjonen og som er til god hjelp for myntsamlere som vil avsløre forfalskninger. Dersom helt spesielle sirkulasjonsspor deles av to mynter, så er det bevis på at de er avstøpninger av den samme originale mynten.
De to 1849-dalerne som ble solgt fra Kina delte mange slike sirkulasjonsmerkene. Jeg skal bare nevne to av dem her.
Fig. 2: Identisk skade.
På forsiden over hodet til kongen, mellom R.G i ordet SVER. G ser man at det er en svakhet i perleringen mot kanten. Denne svakheten er felles for begge myntene, men er langt svakere på den ene. Dette er en skade den originale mynten har fått og som har blitt reprodusert på forfalskningene. (Fig. 2)
Identiske merker er også tydelige på baksiden av mynten.
Fig. 3: Identisk skade.
Det er andre spesielle sirkulasjonsmerker som går igjen også, men det er ingen grunn til å informere forfalskeren om hvilke andre feil han har begått. Det ikke nødvendig å hjelpe ham til å lage bedre forfalskninger, bare å advare norske myntsamlere mot denne forfalskningen.
Den kinesiske handleren, oldart*, er fortsatt registrert på Ebay. (Det er mulig han også har flere nick.) Han har solgt flere påstått ekte norske speciedalere i år, bl.a. fra 1835 og 1857. I skrivende stund er det ikke mulig å påvise at disse også er forfalskninger, men norske myntsamlere bør være på vakt. Norske speciedalere er ettertraktede samlerobjekter og det er all grunn til å tro at det kommer til å dukke opp flere forfalskninger i årene framover.
PS. Artikkelen bygger på en analyse av fotografiene av de to myntene. Selgeren har bevisst gjort bildene uskarpe for å skjule likhetstrekkende.
PPS. Selgeren har hatt minst en norsk kunde de siste månedene. Det er fullt mulig at en, eller begge, av de speciedalerne som er nevnt her har blitt solgt til Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar