17. mai-medaljen 2011 lanseres av Det Norske Myntverket i disse dager. Den markedsføres i samarbeid med Samlerhuset, og det er sendt ut mange tusen frieksemplarer til kjente kunder. (Bilde fra kampanjen). Årets medalje bærer portrettet til kong Olav V, og en strofe fra kommunisten Nordahl Griegs dikt Til Ungdommen: Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred. Denne strofen er absolutt passende i en tid med mye fremmedfientlighet og rasisme. Den var da også ment for å mobilisere studenter mot nazismens framvekst i Norge i 1930-årene. Denne historiske bakgrunnen tier selvsagt Det Norske Myntverket om, men til gjengjeld lanserer de en fantasifull beretning om 17. mai-medaljene og myntverket. Jeg vil faktisk hevde at det er mer fantasi enn virkelig historie i den informasjonen som blir gitt om 17. mai-medaljene på hjemmesiden. La oss se på to sentrale avsnitt i teksten:
”Det Norske Myntverket har utgitt 17. mai medaljer siden 1884. I starten var 17. mai medaljene et symbol på nordmenns frihetstrang, og var veldig populære i tiden før og etter unionsoppløsningen i 1905.”
Det er feil i alle punkter. Før det første utga aldri Det Norske Myntverket (tidligere Den Kongelige Mynt) noen 17. mai-medalje før Bjørnstjerne Bjørnsons 100-års jubileum i 1932. Det var myntgravør Ivar Throndsen (1853-1932) som graverte en 17. mai-medalje i 1884, men den laget han som privatperson. Den ble riktignok preget på Det Norske Myntverket, men å si at den var utgitt av myntverket er en grov overdrivelse (og et dumt spark til Ivar Throndsen). Thronsen lykkes forresten ikke så godt med sine første to 17. mai-medaljer fra 1884 og 1885. Det var ikke før 1886 at 17. mai-komiteen i Kristiania ga oppdraget med den årvisse 17. mai-medaljen til myntgravøren. Han graverte en ny medalje hvert år, som han solgte som en del av sin egen private virksomhet. 17. mai-komiteen i Kristiania kjøpte dem inn i 1886-1888 og 1890-1893, og siden fra 1900 til 1920. Alle år ble det laget 17. mai-medalje, utenom 1918 da feiringen stort sett var innstilt på grunn av krigen i Europa.
Samtidig ble det utgitt en lang rekke andre medaljer, mange av dem produsert i Tyskland.
At medaljene for øvrig skulle være noe symbol på ”nordmenns frihetstrang” er nok noe man kan diskutere. Selv svært konge- og unionstro borgere gikk med 17. mai-medaljer før 1905.
Men den virkelig grove påstanden kommer myntverket med etterpå:
”Fra 1945 fikk Det Norske Myntverkets 17. mai medaljer en stor oppblomstring, og var i flere tiår et selvfølgelig innslag på jakkeslaget på nasjonaldagen. Etter et opphold på femten år er nå 17. mai medaljen endelig tilbake – denne gang også med en dekorativ 17. mai-sløyfe.”
Nei.
Det var gravør Halfdan Rui (1905-1978) i Oslo som utga 17. mai-medaljen i 1945. Den hadde portrett av kong Haakon VII på forsiden og hadde kongens monogram i V-tegn på baksiden. Rui jobbet med medaljen i lang tid og hadde den klar til feiringen 17. mai 1945. Det var en suksess, og han solgte 3557 eksemplarer av medaljen. Det Norske Myntverket preget ingen 17. mai-medalje etter krigen før i 1954. Deretter bare i 1958. Det var først da Kongsberg Myntklubb tok opp tradisjonen igjen i 1989 at Det Norske Myntverket preget 17. mai-medaljer regelmessig. Det Norske Myntverket påstår i tillegg at det nå kommer ut en medalje etter et opphold på 15 år, og det er rent vissvass. Kongsberg Myntklubb utga en medalje hvert år fra 1989 til 1998, og Oslo Mynthandel utga en medalje i 2000. Det tok 10 år før Det Norske Mynverket tok opp igjen tradisjonen.
At 17. mai-medaljene også skulle være et ”selvfølgelig innslag på jakkeslaget på nasjonaldagen” er også en påstand man kan diskutere. Det ble utgitt 17. mai-medaljer fra 1881 til 1920, og deretter bare spredt fram til 1989. Da man startet utgivelsene på 1800-tallet ble medaljene solgt i 10 000-vis av eksemplarer, mens de i moderne tid knapt har blitt solgt i noen tusen eksemplarer. Det Norske Myntverkets initiativ er prisverdig, men det spørs nok om ikke 17. mai-medaljens gullalder er tilbakelagt for veldig, veldig lenge siden. Men selvsagt; Det Norske Myntverket reviderer jo medaljehistorien som det passer dem best.
Det finnes noe litteratur om 17. mai-medaljer, men den eneste samlede historiske framstillingen finnes i Katalog over 17. mai-medaljer. Den kan lastes ned gratis: Link (pdf).
