Det er funnet romerske bronsemynter i Norge melder NRK.
"Dette er et unikt funnmateriale i norsk jord", sier Håkon Ingvaldsen ved Kulturhistorisk Museum til NRK. Det er en liten sensasjon om funnet viser seg å være genuint, og ikke er en praktisk spøk fra kreative sjelers side. Det er god grunn til å være kritisk.
Bare ett bilde av myntene er presentert, og det er av ganske dårlig kvalitet.
Follo museum oppgir på sine nettsider at det er snakk om tilsammen 17 mynter. Bildet som fulgte saken på NRKs side viser fire mynter, men bare to av dem er gjengitt med såpass detaljer at det går an å si noe om hva slags mynter vi står ovenfor. Håkon Ingvaldsen er forsiktig med å lansere teorier, men sier at myntene er preget rundt år 300 e.Kr. og ved yttergrensene av Romerriket. Det er en ganske overfladisk beskrivelse som ikke sier så veldig mye.
Det er klart at myntene har en betydelig aldersmessig spredning. På bildet kan man ganske enkelt identifisere en antoninian og en liten bronsemynt. Antoninianen var en romersk myntenhet som ble introdusert under keiser Caracalla i 214 e.Kr., og som forsvant da keiser Diocletian reformerte myntsystemet mellom 286-296 e.Kr. Den antoninianen som er i dette funnet er ganske sen, men kan være fra ca. 270-290 e.Kr. Den lille bronsemynten er av en type som er vanlig for regjeringstiden til Konstantin den Store og hans familie. Den viser to soldater stående på den ene siden, og et keiserportrett på den andre. Bare de to soldatene er vist på bildet, men det er nok til å identifisere den. Dette er en mynt som ble preget etter at keiser Konstantin den Store innførte mynttypen rund 312 e.Kr., og ble preget en gang mellom ca. 312-350 e.Kr.
Det betyr ikke bare at det er en stor aldersmessig forskjell mellom myntene, men at de også i utgangspunktet sirkulerte under to svært forskjellige myntsystemer. Det er selvsagt ikke umulig, men er litt rart da bronsemynter i seg selv ikke har noen verdi. Det er ikke unormalt med stor aldersmessig spredning i funn av gull- og sølvmynter. Likevel er det som å sammenligne epler og pærer da sølv og gull har en metallverdi som gjør at de alltid har hatt en egenverdi ut over den tidsbestemte økonomiske perioden de var preget under. Edelmetaller blir alltid verdsatt, bronse blir ikke alltid det og derfor forsvinner de ut av sirkulasjon raskere. Det er derfor litt underlig at såpass forskjellige bronsemynter skulle komme fra det samme funnet.
Det som gjør dette funnet virkelig merkverdig er fargen på myntene, eller rettere: Patinaen. Bronsemynter som ligger i jorda reagerer med omgivelsene og utvikler det vi kaller en patina. Denne kan komme i mange farger alt ettersom hva de blir utsatt for av minerler og kjemikalier i jordsmonnet. Forskjellen mellom myntene i Labo-funnet er stor; fra svart til flaskegrønt. Det betyr at de har vært utsatt for svært ulikt jordsmonn. Det stemmer ikke med de funnomstendighetene vi har fått opplyst om hos NRK. Bronsemynter ødelegges også ofte av jordsmonnet, blant annet korroderer de og går i oppløsning. Det er flere som har reist tvil om romerske bronsemynter overhodet kunne overleve 1700 år i norsk jordsmonn, i alle fall når de ikke engang har ligget beskyttet i jorda.
Myntene ble funnet i løsjord som var fraktet vekk fra Labo gård til Follo museum. Mange hundre skoleelever og andre har hatt mulighet til å solde jorda for å lete etter skatter. Funnene i jorda spenner over nesten 1000 år, fra ca. 800-tallet til ca. 1700-tallet.
Jorda ble gjennomsøkt med metallsøker, og man fant et vektlodd formet som en hest. Dessuten fant man en sølvmynt fra 1500-tallet. Senere funn er også fra samme periode, men med unntak av de gamle romerske myntene. Hvordan havnet romerske mynter fra 260-350 tallet sammen med dette materialet som er rundt 500 til 1300 år yngre? Løsningen er kanskje mer nærliggende enn det man ønsker å tro: Noen driver ap med arkeologene.
Romerske mynter fra denne perioden er hverken sjeldne eller dyre. Jeg har selv solgt slike mynter for 30-60 kroner stykket, og du kan få dem enda billigere om du kjøper mange av dem. Hvem som helst kan kjøpe dem på nettet, og ta dem med seg om de planla å solde jord på Follo museum. "Det er typiske mynter som dro seg nordover og som det finnes mange av i Tyskland, Polen og på Balkan. Jeg tror ikke de er samla av en samler, men må ha blitt frakta nordover av reisende på et eller annet vis," sier Ingvaldsen til NRK.
Det skulle ikke forundre meg om det har skjedd i nyere tid. Skulle det vise seg å være et genuint skattefunn, så vil det være meget oppsiktsvekkende.
For kort tid siden ble et funn av romerske bronsemynter slått stort opp på NRKs sider (tidligere omtalt på denne bloggen: Er Labo-funnet en spøk?) Nå har arkeologisiden Past Horizons publisert et funn av fem bronsemynter: Coin find may represent a lost antiquarian collection. Funnet består av fem mynter i kobber eller bronselegering, og ble funnet i løse jordmasser. Past Horizons opplyser om at myntene har rester av lim på den ene siden, og at de derfor kan ha vært en del av en samling der myntene har hengt side ved side. 
