Nyfunnet middelaldermynt - Magnus eller Eirik?

Nesten fersk norsk middelaldermynt. Den er dessverre bøyd, og det gjorde identifikasjonen vanskelig. 1,163 gram veier den. Noen har spekulert i om det er en 2-penning av Magnus Lagabøte 1263-1280), mens jeg spekulerer i at den ble preget av sønnen hans, Eirik Magnusson (1280-1299).

Det er ikke hverdagskost at norske middelaldermynter kommer for en dag. Men en entusiastisk metalldetektorist har nettopp gjort et spennende funn. Mynten er ikke av aller beste kvalitet, så diskusjonen går høyt og lavt om hvilken konge som utga mynten.

Jeg fikk lov til å undersøke mynten noen formiddagstimer idag før den skal leveres inn til de rette myndigheter. Det viste seg å bli veldig spennende.

Noen har allerede lansert en teori om at mynten ble preget under kong Magnus Lagabøte (1263-1280). Jeg har ikke sjekket opplysningene, men det er svært få mynter igjen etter denne kongen. Han var en viktig konge, og blant hans mange reformer var å innføre nye mynter modellert etter engelske sterlinger.

Dessverre er den nyfunnede mynten bøyd. Den er også bøyd slik at forsiden er bøyd innover, og dermed kan vi ikke lese kongenavnet. Derfor er det også ganske stort spillerom for spekulasjoner.

Jeg har altså fått studere mynten, og jeg er ikke i tvil om at det er en mynt fra omkring Magnus Lagabøtes tid. Men da det var baksiden som var vendt ut, så var det vanskelig å avgjøre med en gang hvilken mynt det var.

Det lettest gjenkjennelige var et ganske fint kors med tykke korsarmer. Nesten akkurat der folden på mynten går så er det såvidt synlig en liten sirkel. Det viste seg å bli en viktig detalj. Det kan være et kontrollmerke, brukt for å skille myntutgaver fra hverandre.

Ved en gjennomgang av de sentrale katalogene over norsk middeladermynt, så var det i Kolbjørn Skaares 2-bindsverk om norsk mynthistorie (1995) jeg fant en mynt som lignet.

Der er mynten avbildet under Erik Magnusson (1280-1299), altså Magnus Lagabøters sønn. Han utga en mynt ca. 1280, det siste året av hans fars regjeringstid. Skaare beskriver mynten som en overgangstype, som katalognummer 227 på side 28 i bind 2. Det ser ikke ut til at sirkelen som kontrollmerke ble brukt på Magnus Lagabøters mynter, men så er det jo ikke funnet for mange av hans mynter heller.

Jeg føler dette er den typen som ligger nærmest, men helt sikker kan man aldri være. Det er ikke helt like mynter, og bokstavene er såpass slitt at det er vanskelig å lese hele omskriften - også på det eksemplaret som er publisert i Skaares bok. Det skal bli spennende å se hva Myntkabinnettet kommer fram til.

Det er andre som har påpekt likheten mellom den nyfunnede mynten med Erik Magnussons penning, men av ukjente årsaker har Myntkabinnettet plassert mynten under Magnus Lagabøte på sine internettsider.

Fra Universitetets hjemmeside: En Eirik Magnusson-penning er plassert under Magnus Lagabøte. 

Fra Universitetets internettsider: Ingen tvil når det står Ericus i omkriften.

Uansett er dette et meget spennende funn, og man kan trygt spekulere i markedsverdien på mynten. Den vil nemlig bli levert inn til riktige instanser, og kanskje får vi se den på en utstilling en gang. For min del knytter det seg stor spenning til om den blir brettet ut igjen. Det er egentlig ingen grunn til det så lenge mynten er trygt identifisert som Eirik Magnusson.

Kinesisk Mor Norge

Helt siden de aller første myntene ble laget for mer enn 2500 år siden, så har folk også laget falske mynter. Siden midten av 2000-tallet har kineserne laget falske norske mynter. Kineserne bruker moderne teknologi og maskiner, og har laget flere tusen falske norske mynter. De har spesialisert seg på mynter samlere gjerne jakter etter, og noen av kinaforfalskningene ble solgt for flere tusen kroner. Nå er mange norske samlere oppmerksomme på disse forfalskningene, og markedet er ikke så lukrativt for svindlerne fra øst.

Men det finnes likevel en forfalskning jeg synes det er verdt å være ekstra oppmerksom på: Mor Norge 2-kronen fra 1914. Denne myntene ble opprinnelig utgitt til minne om Grunnlovens 100-års jubileum i 1914, og var umåtelig populær blant folk flest. Hele 225 000 eksemplarer ble preget. Det er fremdeles en av de aller vanligste 2-kronene, og mange hundre blir funnet i skuffer og skap hvert eneste år. Det finnes flere 10 000-talls eksemplarer tilgjengelig for samlere.

Som sagt var det en populær mynt, og mange eksemplarer er satt i brosjer og brukt som smykker. Mange er pusset og slitt ned. Det gjør det ekstra vanskelig å oppdage den kinesiske forfalskningen. Riktignok er det ikke en verdifull mynt: I vanlig kvalitet er dette en mynt man kan få for 300-400 kroner hos en mynthandler. I slitt kvalitet noe mer, men i toppkvalitet er den verdt noen tusenlapper. Kineserne har laget mynter som ser slitt ut, og siden verdien er så liten, så er det ikke mange som ser to ganger på denne mynten.

Ekte eksemplar. Legg merke til den tykke kanten rundt Mor Norge. Baksiden er ganske flat i feltene og preget. 14,96 gram. Kvalitet 1+.

Mor Norge-mynten ble preget på Kongsberg og i Kristiania. Det sto en pregepresse på Jubileumsutstillingen på Frogner, og der kunne publikum kjøpe myntene til pålydende. Det finnes flere varianter i preget på denne mynten. Det var en vanskelig mynt å prege på grunn av høyt relieff og komplisert design. Noe av skylda ligger på billedhugger Gunnar Utsond (1864-1950), som sto bak motivet. Mynten er preget med tykk og tynnere kant, flatt og buet preg - og en del andre små detaljer jeg ikke skal gå inn på her.

Ekte eksemplar. Legg merke til den tynne kanten rundet Mor Norge. Baksiden er konveks i feltene og dypt preget. 14,96 gram. Kvalitet 1+.

Den kinesiske forfalskningen ser god ut på bildene, men mynten veier mindre enn de ekte. Dersom du ikke har en vekt tilgjengelig, så skal du se etter signaturen UTSOND ved kjolekanten til Mor Norge. Noe av problemet med den kinesiske forfalskningen er at den ser veldig tilforlatelig ut; dette var en populær mynt i sin tid og mange er slitt på grunn av overdreven pussing. Mange ble brukt som smykker, og da sørget eieren for at den alltid var skinnende. Mange slike orginale og pussede mynter er i dag noe mørkere og det er det de kinesiske falskmyntnerne har klart å kopiere på en troverdig måte.

Så samlere bør være oppmerksomme, og gjerne veie mynten om de føler seg utrygge. 

Falsk mynt. Den er i utseende farlig lik et ekte eksemplar, men vekten er 2 gram lavere.

Detalj fra ekte mynt med signatueren UTSOND, den falske har ikke denne signaturen.