Falske mynter blir solgt på internettauksjoner hver dag. Det kan være vanskelig å avsløre mange av dem bare på bakgrunn av bilde. Det er mange som lurer på hvordan man kan være så sikker på at mynten er falsk når man bare har bildene framfor seg. Svaret er at det er mulig om man er metodisk og nøyaktig.
Men for å ta advarselen først: Det er enkelt å påstå at en mynt er falsk. Det er det mange som gjør, og mange av dem bommer stygt. Falske anklager er heller ikke særlig hyggelig, og i enkelte tilfeller kan man miste både troverdighet og publikum ved å rope ”falsk, falsk” hele tiden.
En som jakter falske mynter må være metodisk. Dersom man kommer over internettauksjoner med mynter man mistenker for å være falske, så skal man først samle inn bildene av myntene.
Sjekk databaser
Deretter må man legge inn litt forskningsinnsats. Sjekk databaser som www.coinarchives.com eller www.wildwinds.com. Disse databasene inneholder bilder av utallige mynter omsatt på auksjoner de siste årene. Coinarchives inneholder kun informasjon fra store, veletablerte auksjonshus i Europa og USA. Dette er firma som har flere eksperter i sin stab, og som kan garantere at myntene de selger er ekte.
En annen kilde til kunnskap er selvsagt de trykte auksjonskatalogene. Bildene er ofte mindre og trykkvaliteten kanskje dårlig, men det er fortsatt en referanse.
Etter å ha gjort dette har du kanskje funnet noen bilder av eksemplarer som er garantert ekte. Selv store firma kan gjøre feil, men de blir oftest rettet opp før slik informasjon blir publisert på internett.
Det finnes også noen databaser med oversikt over mynter som er avslørt som falske. Et slikt eksempel er www.forgerynetwork.com. Enkelte diskusjonsfora som www.ancients.info og www.forumancientcoins.com har også oversikt over kjente falske mynter.
Det har også blitt publisert en rekke hefter og bøker om falske mynter. Særlig nyttig for samlere av antikke greske og romerske mynter er Ilya Prokopovs bøker om bulgarske forfalskninger. (Sjekk denne linken!) De myntene han dokumenterer er i ferd med å bli dumpet i Norge, og det er all grunn til å være på vakt.
Vær nøyaktig!
Når du har samlet sammen en håndfull bilder av ekte og falske mynter, så kan du sammenligne dem med bildene av den mynten du mistenker. Noen ganger er det veldig enkelt: En mynt preget med et spesielt stempel kan være publisert av for eksempel Prokopov. Da er mynten helt sikkert falsk.
Andre ganger er det ikke like enkelt. Antikke greske og romerske mynter er ikke alltid preget med de samme stemplene, og forskjellene mellom ekte mynter kan være stor. Du kan ikke erklære en mynt som falsk bare fordi den er helt ulik en annen.
Å påstå at en mynt er falsk uten å ha gjort grundig research er tåpelig. Det er like dumt som å påstå at en mynt er ekte, selv om man har blitt konfrontert med dokumentasjonen. Da spiller du bare hasard med din egen troverdighet.
Dersom du likevel skulle finne god nok grunn til å påstå at en mynt er falsk, så må du kontakte selgeren først. Alle som selger og kjøper mynter vil komme borti falske mynter. Det er derfor fair å la selgeren få muligheten til å gjøre opp for seg før du anmelder ham for svidel.
Lykke til.
