Medalje for uhederlig virksomhet

Penningen der skipper Guding fikk sitt pass påskrevet av nederlandske assuratører. Bilde: Oslo Myntgalleri.

Heder og ære er det vi oftest forbinder med medaljer. Likevel finnes det unntak; medaljer som var ment å henge ut personer for uhederlig virksomhet. En slik skampenning - eller spottemedalje - kommer nå på auksjon i Oslo, og selvsagt ligger det en spennende historie bak.

Året var 1721 og verdenshandlen gikk strykende. Skip seilte til og fra Norge med tømmer og sukker, og mange andre godsaker. Et av disse skipene var groene Bosch, med Christoffel Guding som skipper. Det er da dette skipet og denne skipperen medaljen er utgitt for å kaste skam over. Årsaken til det var nemlig det at han sang falsk da han stemte i Mitt skip det er lastet med.

Dengang seilskipene dominerte verdenshandelen, så var de gjerne lastet med så store verdier at et forlis kunne føre til ruin for eierne. For å sikre seg var det derfor mulig å forsikre lasten og skipet, og handelsmennene som hadde lastet opp groene Bosch med kobber, fisk og tran, tok ut en slik forsikring i Amsterdam. Summen var på hele 93 513 gylden. En betydelig sum penger, og tilsvarende 900 000 euro i dagens kjøpekraft.

Så gikk skipet ned ved Bremager i Bergns stift 19. juni 1721. Deretter krevde man forsikringssummen.

Assuratørene i Amsterdam fattet mistanke da de så listen over hva skipet angivelig skulle være lastet med. De mente volumet av varene var betydelig større enn det groene Bosch hadde kapasitet til, og de fikk satt igang en undersøkelse gjennom den dansk-norske regjeringen. Da ble hele svindelforsøket avslørt.

Det er uklart om den verdifulle lasten i det hele tatt var ombord i skipet, eller om den var lastet med stein hele tiden. groene Bosch ble i alle fall senket med vilje, og da med bare stein i lasten. Det ble reist tiltale mot skipper Guding, styrmannen og fem handelsmenn for forsikringssvindel, men det er foreløpig ukjent for meg hvilken straff de fikk.

I Amsterdam ble det i alle fall i ren glede donert en ny klokke til domkirken i Trondhjem, og en medalje ble slått for anledningen i 1724. "Diet schelmstuk haat beschout dees plaat" står det rundt bildet av groene Bosch, og på den andre siden står det: "Ter ontdekking van 't schelmstuk van 't gesonkene schip 't groene Bosch, schipper Christoffel Guding van Drontheim in 't jaar 1721". Og med det kastet de skam over skipper Guding og hele hendelsen.

En norsk forfatter sa en gang at om hundre år var allting glemt. I numismatikken vet vi bedre: Mynter og medaljer er holdbare saker, og foregående slekters uhederlige virksomhet vil bli husket i lang tid. Kanskje noe å tenke på for dagens medaljeutgivere?