En pussig historie om polske mark og tsarrubler

En pussig historie: 100 000 verdiløse polske mark ble i 1925 byttet i 50 000 verdiløse tsarrubler.

Det er innimellom ganske spennende å være mynthandler, og noen ganger kommer man over morsomme historier. En pussig historie fra 1925 dukket opp på disken. Det var en konvolutt med gamle polske sedler og et brev.

Sedlene var ti polske 10 000 mark-sedler fra 1922, tilsammen 100 000 polske mark. Den polske marken ble innført etter 1. verdenskrig, men økonomien ble raskt rammet av heftig inflasjon og sedlene mistet raskt sin verdi.

Det var overrettssakfører Arne Borgersen som skrev brevet på vegne av Olav Opdahl fra Namdalen, og det var adressert til overrettssakfører Terje Wold i Vadsø. Borgersen drev firma sammen med høyesterettsadvokat Olaf Klingenberg i Trondhjem. Saken gjaldt en tidligere avtale om å veksle 100 000 polske mark i 50 000 russiske rubler i 100- og 500-sedler. Det var en god bunke slike sedler ved konvolutten, så noen mangel på rubler hadde ikke herr Wold.

Dette kan virke ganske greit og straight dersom man ser bort fra at brevet er skrevet i 1925.

De russiske rublene Opdahl ønsket seg var nemlig "zarrubler", og det er noe pussig all den tid bolsjevikene gikk seirende ut av revolusjonen i 1917 og endatil hadde befestet sin makt etter å ha vunnet den påfølgende borgerkrigen. I 1925 var Sovjetunionen godt etablert, og selv om kampen mellom Trotski og Stalin ikke var ferdig, så var landet stabilt og begynte å prege mynter i sølv og gull - og drømmene om å gjenopprette et nytt tsardømme måtte ha vært svært fjernt (ikke minst fordi tsaren selv med familie var henrettet).

Det som likevel holdt håpet oppe hos spekulantene var muligheten for at den nye sovjetstaten ville erkjenne statsgjelden til det gamle tsardømmet. Det var tema flere ganger i begynnelsen av 1920-årene, og ville etablere kreditt og lette handelen mellom Sovjetunionen og de andre landene.

Derfor var det i begynnelsen av 1920-årene mange forsøk på å kjøpe opp gamle tsarrubler, og kanskje nettopp disse store 100- og 500-rublersedlene. Dette var sedler som i utgangspunktet var utgitt da den russiske rubelen var knyttet til gullstandarden, og i løpet av 1920-årene hadde man også i Sovjetunionen interesse av å gjenvinne rubelens styrke.

"Opdahl ber mig anføre," står det i et PS, "at polske mark og Zarrubler nu er i samme kurs."

Det virker litt merkelig på oss idag.  Polakkene gikk over til zloty i 1924, et års tid før dette brevet ble skrevet. Da ble gamle polske mark vekslet om i nye zloty til en kurs av 1,8 millioner mark på 1 zloty. De 100 000 polske mark Opdahl ville Wold skulle overta var altså ikke verdt papiret de var trykket på.

Hvilke tanker de gjorde seg om handelen vet vi ikke, men i dag er det en morsom historie om en tid da man knapt hadde kommet seg etter noen svært turbulente år i europeisk historie. Det var også en tid for høye spekulasjoner og drømmer om rask rikdom.

Samlere idag er godt kjent med de russiske tsarrublene. Det er snakk om store flotte sedler som vanligvis koster mellom 30-60 kroner hos en mynthandler. Mange av disse sedlene fant veien til Norge gjennom pomorhandelen, og gjennom flyktninger i begynnelsen av 1920-årene. Det var såpass med verdiløse rubler i Norge, at mange ble brukt som reklamesedler; forretninger trykket sine tilbud på den ene siden og delte ut sedlene til folk på gata. De polske sedlene er noe mindre kjent, men histroier fra Polen forteller at de før zloty'en ble innført lå og fløt i gatene - ikke engang tiggerne plukket dem opp. 

Gay Propaganda Banknotes from Russia

One of russias most illustrious MP, Roman Khudyakov of the appropriately named Liberal Democratic Party, was worried about gay propaganda on the russian 100-rouble banknote. Mr. Khudyakov pointed ou that: “You can see clearly that Apollo is naked, you can see his genitalia." The banknotes have been in circulation since 1997. 

Gay propaganda? - 100 roubles 1997.

“As bills of that denomination often get into the hands of children as pocket money, I strongly request your help in changing the design of the banknote or otherwise bringing it into accordance with current legislative regulations," he said. The original statue stands in front of the famous Bolshoi Theatre in Moscow, and the details was covered up in 2011.

That you need a really good magnifying glass to see the details on the 1 x 1,8 cm depiction of Apollo seems of no concern to the MP.

Russian anti-gay legislation have met with massive protests in more liberal and democratic countries. This case just show how ridiculus homophobic russian politicians have become. Unfortunately our laughter will be muted by the anti-gay bullies who are inspired by such leaders.

In retrospect I would just like to share a picture of another 100-roubles banknote; from 1910. No genitalia is shown, but the boy holding a sword does have a full muscular body that often attract interest by gay men ... and he does seem to have a quite feminine pose.

Not gay propaganda - 100 roubles 1910.

 I guess that the russian national bank takes no risk, and cover up the details on the newer 100-roubles note. Anyway, now it goes into my collection of conspiracies and banknotes. It will find good company with banknotes with supposedly freemason and jewish propaganda.

Wilhelm Walles Medaille for Ædel Daad

Vaskekte helter har vi ikke for mange av, og det er desto større grunn til å hedre dem både med medaljer og i historien. Det er en av grunnene til at jeg er opptatt av medaljer som ble tildelt helter. En av de aller viktigste norske medaljene er den som ble kalt Redningsmedaillen - offisielt Medaillen for Ædel Daad. Den finnes fremdeles og blir en sjelden gang tildelt vår tids livreddere.

Kong Oscar II innstiftet Medaillen for Ædel Daad ved kongelig resolusjon 19. august 1885. Medaljen var tenkt som "Belønning af udvist hæderligt Forhold ved Redning af Menneskeliv eller anden dermed ligeartet Daad." Det var ikke det at heltedåder gikk upåaktet hen tidligere, men før 1885 var det gjerne Medaillen for Borgerdaad som fylte oppgaven som belønning for slike hederlige forhold. Den nye Redninsmedaillen var i tre klasser: Første klasse i gull, andre klasse i sølv med krone og tredje klasse i sølv uten krone. Det var lett å se forskjell på andre og tredje klasse bortsett fra kronen også, de var henholdsvis 36 mm og 29,5 mm store.

Da en livredder ble tildelt medaljen var det dessverre ikke slik at navnet ble gravert på medaljen. Noen gjorde det privat, men det tilhører sjeldenhetene. Det er derfor meget vanskelig å knytte en bestemt medalje til heltedåden bak tildelingen. Likevel finnes det unntak.

Et slikt unntak er medaljen tildelt Wilhelm Walle. Denne medaljen var i familiens eie i alle år, og sammen med medaljen lå det en gammel papirlapp som fortalte at den hadde tilhørt "Wilhelm Walle, ugift bror av Henriette Hansen født Walle". Søk i ulike databaser bekreftet opplysningene som hadde fulgt medaljen.

Wilhelm Walle ble med i folketellingene for Christiania i 1885 og 1900. Han var sjømann født i 1849, og i 1900 bodde han i Christian Krohgsgate 48 sammen med sin mor Martha Walle, født 1817, som var enke. Martha livnærte seg med "vadskning for Dampskib", mens Wilhelm var "behjælpelig med vadskning for Dampskib." Noe rikt og lukseriøst liv var det neppe nede ved Akerselvens bredd. Men det er dette som gjør nettopp medaljer som Redningsmedaillen interessant; dette var en medalje som ble tildelt vanlige folk. Heltene som gikk blant andre folk. Flottere dekorasjoner hang på folk av høyere rang, men de kunne sjeldent vise til heltedåder. Hans søster Henriette Augusta Hansen, født i 1846, hadde derimot giftet seg med en kjøpmann og hadde flere barn. De bodde i Munkedamsveien et stykke unna, og har nok klart seg bra. Wilhelm forble ugift, og det er usikkert når han døde.

Det var uvanlig at en sjømann fikk Medaillen for Ædel Daad av 2. klasse, de aller fleste sjøfolk fikk medaljen av 3. klasse. Norge på 1800-tallet var et samfunn der rang spilte en stor rolle, både i dagliglivet og på arbeidsplassene. Det spilte også en stor rolle for kong Oscar II og gjenspeilet seg i hvordan han og regjeringen tildelte medaljer. Medaljer var ikke den eneste formen for belønning og påskjønnelse monarken gjorde bruk av, både kontanter, marinekikkerter og klokker var alternativer han ofte brukte. Kikkerter gikk oftest til kapteiner, kontanter oftest til vanlige sjømenn eller kvinner. Medaljene hang høyt, og bare 46 mennesker ble noen gang tildelt Medaillen for Ædel Daad i gull. Heller ikke flere enn 403 gjorde seg fortjent til 2. klasse, og 689 til 3. klasse. De aller fleste som fikk medaljer var utenlandske skipskapteiner og sjøfolk som hadde reddet norske liv på sjøen.

Det var derfor ikke overraskende at det lå noe spesielt bak medaljen som ble gitt Wilhelm Walle. Wilhelm fikk medaljen 10. september 1891 "for hans hæderlige Forhold ved gjentagne Gange at have reddet Mennesker fra at drukne."

Det er meget uvanlig å finne en redningsmedalje som er gikk for flere redningsdåder, og blant historiene bak Medaillen for Ædel Daad er det svært få andre eksempler på slike "akkumulerte" medaljer.

Wilhelm Walles medalje viser at det er svært viktig å ta vare på opplysninger. Samtidig viser denne historien at når man først skraper i overflaten på historien, så avdekkes det stadig nye og spennende spørsmål. Når det gjelder Walle, så er det helt naturlig å spørre seg om hvem han reddet og når. Det blir spennende å grave videre i, og forhåpentligvis har ikke alle opplysningene gått tapt. 

Falske femører fra Kina

Falsk 5-øre 1945 produsert i Kina.

Ekte 5-øre 1945 produsert i Kongsberg.

 Svindlere har alltid forfalsket mynter. Selv i antikken ble de aller første myntene kopiert og forsøkt brukt som ekte penger. Opp gjennom historien har falskmyntnere blitt hardt straffet, men det har likevel ikke avskrekket dem. Idag er nok straffene mer humane, men problemet med falske mynter er stadig økende.

Lesere av denne bloggen vet at kineserne i årevis har forfalsket norske samlermynter.

5-øre 1918 og 1945 er to svært populære og ettertraktede norske samlermynter. Selv i dårlig kvalitet er de verdt mange penger.

Falsk 5-øre 1918 produsert i Kina.

Ekte 5-øre 1918 produsert i Kongsberg.

Det er derfor ingen overraskelse at kineserne har laget gode forfalskninger av disse myntene.

De kinesiske forfalskningene er enkle å avsløre dersom man sammenligner dem med de ekte myntene. Det er særlig enkelt dersom man holder den i handa under godt lys. Det er to ting som er iøyenfallende: De kinesiske forfalskningene er mye lysere i fargen enn de norske myntene. Det andre er at de er noe tykkere. En ekte mynt er under 2 mm tykk, mens en falsk mynt er mer enn 2 mm tykk. De kinesiske forfalskningene veier 9 gram, mens de ekte veier 6,9 gram.

Dessverre er dette ikke like enkelt å se dersom man bare har et bilde å forholde seg til.

Det er for eksempel enkelt å forandre fargen på et foto av forfalskningen. Dermed kan den framstå som mørkere enn den virkelig er. Tykkelsen ser man sjeldent på bilder som ligger ved nettauksjoner.

Derfor må man se etter andre detaljer. Det enkleste er å se på årstallene. Det er store forskjeller på det siste sifferet i årstallene mellom de ekte og de falske myntene.

På 5-øren fra 1918 er 8-tallet betydelig større på den falske mynten, og tilsvarende er 5-tallet på den falske 5-øren 1945 større enn på den ekte.

De kinesiske forfalskningene av 5-øringene var kjent i flere år, men en av disse forfalskningene ble forsøkt solgt på auksjonsstedet QXL. Selgeren var uvitende om at mynten var falsk, men etter noe overtalelse ble auksjonen stanset slik at han kunne undersøke med en profesjonell handler om mynten var ekte eller ikke.

Det er i seg selv en advarsel til samlere om at det er tryggest å kjøpe mynter av en profesjonell handler, eller i alle fall en erfaren myntsamler. Disse kinesiske forfalskningene er ikke umulige å avsløre, men man må ha litt grunnleggende kunnskap om de ekte myntene. Det å studere hvordan tallene i årstallene ser ut. Falskmyntnere idag har mye teknologi de kan misbruke, og de kan lage gode kopier; men det er alltid noen avvik i detaljene. Det å kjenne til disse detaljene kan spare deg for mange penger.

Fredsprismedalje på auksjon!

Fredsprismedaljen skal under hammeren 27. mars 2014.

Det amerikanske firmaet Stack's Bowers selger nå en Fredsprismedalje på auksjon: Link til objektet.

Nobels Fredpris er som alle vet en av verdens mest prestisjefylte priser. Prisvinneren får en medalje i 23 karakt gull, men kan også be om å få laget inntil fem eksemplarer i forgylt metall til å dele ut til sine nærmeste. Bare en gang tidligere har en Fredsprismedalje i gull komme ut på markdet. Sist det skjedde var i 1985.

Fredsprismedaljen er modellert av skulptøren Gustav Vigeland, og stemplene ble utarbeidet i Stockholm av den svenske myntgravøren Erik Lindberg. Medaljene ble preget ved Den kongelige mynt i Kongsberg, og mottagerens navn ble gravert i randen.

Det er medljen til den argentinske utenriksministeren Carlos Saavedra Lamas (1878-1959) som nå ligger ute. 

Du kan lese mer om Fredsprismedaljen i en artikkel skrevet av professor Kolbjørn Skaare: Link.

World Money Fair '14 i Berlin

World Money Fair i Berlin er både en ren fagmesse der myntverkene viser seg fram fra sin beste side, men også en messe med mange handlere av klassiske samlermynter.

Perth Mint i Australia viste fram et av sine fremste presisjeprodukter: 1000 kilo rent gull i myntform.

Dimensjonene er enorme. Mynten er støpt og grundig bearbeidet.

Mint of Poland viste fram en rekke morsomme mynter de har preget for lilleputtstaten Niue. Enkelte land stiller sitt navn og statsvåpen for produksjonen av slike mynter. De er laget kun for å tilfredstille et samlere av NCLT-mynter (Non Circulating Legal Tender). Edelmetallmynter i beskjedne opplag er typisk for denne type mynter. De er pene, underholdende og kanskje framtidas samlerobjekter.

En ansatt ved myntverket i Romania legger siste hånd på en byste av Drakula.

Myntverket i Østerrike var hedersgjester på årets messe, og slo til med et naturlandsskap med pene piker.

De australske myndighetene hadde tatt med seg en koala for å skape blest om den nye koalamynten.

*roawr*

Flere land hiver seg på sølvkjøret, og Armenia er intet unntak. Deres bidrag til bullionmynter heter Noas Ark. Salg av bullionmynter, altså edelmetallmynter som omsetes for nær sin metallverdi, var veldig sentralt på årets messe. Særlig populære var det unsemynter (31,1 gram) i rent sølv. Årets utgaver kostet 17,20 euro på det laveste. Handelen var frisk opp mot 26 euro for unsen, da var det gjerne eldre australske typer som ble solgt.

Sølvkuler er muligvis populært i områder der varulvene er særlig plagsomme.

Russerne har gjort det umulig for andre enn oligarker å samle OL-mynter komplett: Denne 3 kilos gullmynten kostet mer enn jeg orket å notere.

Franskmennene feiret et nytt Asterix-album med en spesialutgave med en sølvbauta.

Obelix er tydelig fornøyd med sølvbautaen.

De ansatte ved myntverket i Berlin må arbeide også på søndager.

Den kongelige kanadiske mynt er kjent for sine mange myntutgivelser, og et lite utvalg var med på messen.

... og selvsagt var det mange som solgte tidligere års nyheter. Noen kunne bruke lang tid på å rote gjennom album og bokser med mynter til noen få eurocents stykket. Det var mange besøkende på messen, og ulikt norske forhold, så var det faktisk ganske trangt foran mynthandlernes salgsstands.