Wilhelm Walles Medaille for Ædel Daad

Vaskekte helter har vi ikke for mange av, og det er desto større grunn til å hedre dem både med medaljer og i historien. Det er en av grunnene til at jeg er opptatt av medaljer som ble tildelt helter. En av de aller viktigste norske medaljene er den som ble kalt Redningsmedaillen - offisielt Medaillen for Ædel Daad. Den finnes fremdeles og blir en sjelden gang tildelt vår tids livreddere.

Kong Oscar II innstiftet Medaillen for Ædel Daad ved kongelig resolusjon 19. august 1885. Medaljen var tenkt som "Belønning af udvist hæderligt Forhold ved Redning af Menneskeliv eller anden dermed ligeartet Daad." Det var ikke det at heltedåder gikk upåaktet hen tidligere, men før 1885 var det gjerne Medaillen for Borgerdaad som fylte oppgaven som belønning for slike hederlige forhold. Den nye Redninsmedaillen var i tre klasser: Første klasse i gull, andre klasse i sølv med krone og tredje klasse i sølv uten krone. Det var lett å se forskjell på andre og tredje klasse bortsett fra kronen også, de var henholdsvis 36 mm og 29,5 mm store.

Da en livredder ble tildelt medaljen var det dessverre ikke slik at navnet ble gravert på medaljen. Noen gjorde det privat, men det tilhører sjeldenhetene. Det er derfor meget vanskelig å knytte en bestemt medalje til heltedåden bak tildelingen. Likevel finnes det unntak.

Et slikt unntak er medaljen tildelt Wilhelm Walle. Denne medaljen var i familiens eie i alle år, og sammen med medaljen lå det en gammel papirlapp som fortalte at den hadde tilhørt "Wilhelm Walle, ugift bror av Henriette Hansen født Walle". Søk i ulike databaser bekreftet opplysningene som hadde fulgt medaljen.

Wilhelm Walle ble med i folketellingene for Christiania i 1885 og 1900. Han var sjømann født i 1849, og i 1900 bodde han i Christian Krohgsgate 48 sammen med sin mor Martha Walle, født 1817, som var enke. Martha livnærte seg med "vadskning for Dampskib", mens Wilhelm var "behjælpelig med vadskning for Dampskib." Noe rikt og lukseriøst liv var det neppe nede ved Akerselvens bredd. Men det er dette som gjør nettopp medaljer som Redningsmedaillen interessant; dette var en medalje som ble tildelt vanlige folk. Heltene som gikk blant andre folk. Flottere dekorasjoner hang på folk av høyere rang, men de kunne sjeldent vise til heltedåder. Hans søster Henriette Augusta Hansen, født i 1846, hadde derimot giftet seg med en kjøpmann og hadde flere barn. De bodde i Munkedamsveien et stykke unna, og har nok klart seg bra. Wilhelm forble ugift, og det er usikkert når han døde.

Det var uvanlig at en sjømann fikk Medaillen for Ædel Daad av 2. klasse, de aller fleste sjøfolk fikk medaljen av 3. klasse. Norge på 1800-tallet var et samfunn der rang spilte en stor rolle, både i dagliglivet og på arbeidsplassene. Det spilte også en stor rolle for kong Oscar II og gjenspeilet seg i hvordan han og regjeringen tildelte medaljer. Medaljer var ikke den eneste formen for belønning og påskjønnelse monarken gjorde bruk av, både kontanter, marinekikkerter og klokker var alternativer han ofte brukte. Kikkerter gikk oftest til kapteiner, kontanter oftest til vanlige sjømenn eller kvinner. Medaljene hang høyt, og bare 46 mennesker ble noen gang tildelt Medaillen for Ædel Daad i gull. Heller ikke flere enn 403 gjorde seg fortjent til 2. klasse, og 689 til 3. klasse. De aller fleste som fikk medaljer var utenlandske skipskapteiner og sjøfolk som hadde reddet norske liv på sjøen.

Det var derfor ikke overraskende at det lå noe spesielt bak medaljen som ble gitt Wilhelm Walle. Wilhelm fikk medaljen 10. september 1891 "for hans hæderlige Forhold ved gjentagne Gange at have reddet Mennesker fra at drukne."

Det er meget uvanlig å finne en redningsmedalje som er gikk for flere redningsdåder, og blant historiene bak Medaillen for Ædel Daad er det svært få andre eksempler på slike "akkumulerte" medaljer.

Wilhelm Walles medalje viser at det er svært viktig å ta vare på opplysninger. Samtidig viser denne historien at når man først skraper i overflaten på historien, så avdekkes det stadig nye og spennende spørsmål. Når det gjelder Walle, så er det helt naturlig å spørre seg om hvem han reddet og når. Det blir spennende å grave videre i, og forhåpentligvis har ikke alle opplysningene gått tapt.