Gaven til dronningen

Frederik IV til hest; Rytterkronen er en populær mynt blant samlere.

Rytterkronen fra 1723 er en av de flotteste norske myntene gjennom historien. For alle som samler gamle norske mynter, så er den som et friskt pust i myntrekken. De andre myntene har oftest et portrett av kongen på den ene siden, og et våpenskjold på den andre. Rytterkronen viser kong Frederik IV i full mundur og til hest. Mynten var da også et prestisjeprosjekt. En ny gruve ble oppdaget i Kongsbergstraktene. Den ble raskt døpt Anna Sophie etter dronningen. Dessuten ble det bestemt at hun skulle få det første sølvlasset fra gruven; i form av mynter med bilde av kongen til hest. Det ble litt usikkerhet om stempelskjæreren som var ansatt på Kongsberg maktet å få ferdig myntene, så man hentet inn den talentfulle Olaf Wiff fra København. Han skar 22 stempler til utmyntningen; 14 med kongen til hest, og 8 med det flotte våpenskjoldet. 45 000 eksemplarer ble laget. Det er ikke mye, egentlig. Moderne minnemynter preges i 10 000-tall, og kanskje enda flere. Dronningen fikk et drøy tonn sølvmynt som gave.

Denne rytterkronen kommer på Numisma Mynthandel auksjon 6. oktober, og er vurdert til 01-kvalitet. Detaljene på mynten er virkelig verdt et studium. Det er en historisk mynt med en spennende bakgrunn. Gaven til dronningen kan bli din.

Myntgravør Olaf Wiff var mester for mynten, og detaljene er fantastiske.

Les mer: Kolbjørn Skaare: Norges mynthistorie, Oslo 1995, s. 137-138.

Pussig penning fra norsk middelalder

Olav Kyrre (1066-1093) penning med "portrett". 17 mm; 0,95 gram. Svært sjelden!

Norske middealdermynter er sjeldne, og noen er enda mer enn andre. Harald Hardråde (1047-1066) etablerte en norsk myntsystem. Der var penningen på ca. 0,9 gram standarden, og myntene inneholdt bare ca. en tredjedel sølv. Sønnene hans fortsatte å prege mynter i denne standarden.

Samtidens utenlandske mynter hadde normalt et bilde av kongen på forsiden, og et kors på baksiden. Særlig engelske pennies var godt likt, blant annet på grunn av et godt sølvinnhold. Motivet på de engelske penniene var nettopp et kongeansikt på forsiden, og et kors av varierende størrelse på baksiden. De norske middelalderkongene var godt kjent med de utenlandske myntene. Stempelskjærere og myntmestre fikk nok klar beskjed om hvordan myntene burde se ut. Dessverre var de på langt nær like talentfulle som sine engelske kolleger, så resultatet fikk en ganske spesiell lokal stil. På den mynten jeg presenterer idag er ansiktet ganske spesielt, men lett gjengjennlig; øyne, nese var tydelig tegnet, bart og skjegg utgjorde resten av kongeansiktet. Hjelmen ble bare gjengitt med streker, og halsen ble ganske fortegnet med buede linjer.

Myntene preget under Harald og sønnene hans går gjerne under navnet "Haraldslåtten", og det er en spennende serie for samlere å gi seg i kast med. Komplett får du den nok aldri, men overraskende mange ulike typer er i privat eie. Dette eksemplaret av en svært sjelden type, og til tross for hullet i blanketten er det en mynt i meget god kvalitet. Hullet kan ha oppstått i produksjonen, eller det kan være laget med en kniv av en handelsmann som ville sjekke sølvinnholdet.

Les mer om disse spennende myntene i Kolbjørn Skaare Mynt i Norge, Oslo 1978 s. 32-35, og Ahlström, Brekke. Hemmingsson: Norges mynter, Stockholm 1976, s. 14-15.

20 kroner 1883 & Co.

Dyre mynter, fine mynter og spennende mynter har vært tema for den siste uka. Nå jobber jeg med del 2 av toppauksjonen til Numisma Mynthandel, og det er nesten litt uvirkelig hvilke mynter som har ligget på pulten. 20-kroner 1883 for eksempel. Den mynten har nesten en legendarisk status i samlermiljøet. Norske gullmynter er populære samlerobjekter. De ble preget den gangen norske pengesedler var backet av gull. Den gangen vi var på gullstandarden fra 1875 til opp i 1900-årene.

Gullstandarden skulle gjøre det enklere med internasjonal handel, og sikre at en krone alltid var verdt en krone. Stabile priser og stabile lønninger ble resultatet. Norge var med i Den skandinaviske myntunionen, og både Sverige og Danmark preget gullmynter som var av samme verdi og hadde like mye gull som de norske. De kunne sirkulere om hverandre, men i Norge sirkulerte det lite gull. Nordmenn hadde tiltro til pengesedlene fra Norges Bank, og banken kontrollerte nøye hvor mange sedler som var i sirkulasjon i forhold til gullet de hadde i hvelvet. De lå trygt i hvelvet, selv om den vanlige mann i gata kunne - i teorien - veksle inn sedlene i gull om han ønsket det. Åpningstidene i luka hos Norges Bank skal visstnok ikke ha vært særlig publikumsvennlig.

Da nazistene innvaderte og tok over Norge, så ble gullet smuglet ut av landet og ble plassert først i England og så i USA. Mynter fra den legendariske "Gulltransporten" er populære blant samlere, selv om det faktisk utgjør brorparten av de gullmyntene som finnes på samlermarkedet idag. En av de myntene som etter sigende ikke var med i "Gulltransporten" er 20-kroner 1883. Det ble likevel funnet 2 stykker, i følge Gunnar Thesen i Oslo Myntgalleri (han var med da myntene fra "Gulltransporten" ble hentet hjem til Norge). Hvor mange 20-kroner 1883 som er i markedet er usikkert, men de fleste samlere nevner at det finnes 40 stykker. Det ble preget 35 900 i følge katalogen Norges Mynter, men ingen vet hvor de resterende befinner seg idag. De kan væe smeltet ned, eller de kan ligge i en tønne i kjelleren til en europeisk storbank.

20-kroner 1883 er altså en sjelden mynt, og de aller fleste mangler den for å sikre seg et komplett sett norske gullmynter. Det er stadig flere som ønsker seg et slikt komplett sett, og derfor har da også prisen på mynten steget kraftig. For tre-fire år siden lå prisen på et 01-eksemplar på rundt 100-110 000 kroner, men prisen har steget jevnt og et eksemplar ble for et års tid siden solgt for 240 000 kroner. Numisma skal selge et eksemplar i veldig pen 01+ kvalitet 6. oktober, og det skal bli spennende å se hva den går for.

Som sagt har det ligget end el spennende mynter på pulten i det siste, og jeg skal presentere noen av dem i bloggen framover. Det er mynter i god kvalitet som 10-kroner 1902 i 0, altså helt usirkulert. Den sjeldne 1/2-speciedaleren fra 1873. Den mynten ble spesiallaget til kong Oscar IIs kroningsreise sommeren 1873. En annen kongelig mynt er reisedaleren 1704. Spesielle mynter som 2-kronen 1909 har jeg også fått tatt i nærmere øyensyn; denne mynten finnes egentlig ikke i følge kildene, men er kjent i 8 eller 9 eksemplarer.

Jeg presenterer en ny mynt i morgen.

10 kroner for stemmeretten

Siri Dokkens vinnerutkast til neste års minnemyny. Bilde:  Norges Bank.

Neste år slipper Norges Bank en ny minnemynt. Den utgis i anledning at det er 100 år siden Storinget ga kvinner stemmerett. Skjønt ga og ga, stemmeretten ble kjempet fram fra grasrotoa. Det er nettopp det Siri Dokken så mesterlig har klart å få fram på sin minnemynt for jubileet. "Å løfte i flokk" har hun kalt motivet. Det viser fire kvinner som med kraft og utholdenhet flytter på en grense eller en skjevhet. Kanskje kan den skjeve linjen de dytter på er graden av likestilling i Norge? For Siri Dokken er det i alle fall meningen å vise at demokrati kommer nedenfra og handler om å flytte akser og tyngdepunkt, og skape forandring, slik hun sier i Norges Banks pressemelding.

Det ser ut som et riktig og interessant motiv for en mynt. 

Myntsamlere vil raskt kjenne igjen den generelle utformingen; her er motivet delt i to felter, der det ene er større enn det andre. Vi kan allerede nå med nesten 100% sikkerhet si at det ene feltet il være blankt og det andre matt, slik at kontrasten mellom de to feltene understrekes. Slik har man designet norske minnemynter i flere år, blant annet til Abel-jubileet i 2002. Det er mulig denne generelle utformingen er en trygg ramme som nye designere kan prøve seg innenfor. Dersom det hjelper, så er det en bra ting; det utgis for få nye mynter her i landet, og flere bør prøve seg på myntdesign. 

Derimot har jeg litt større problemer med historiefortellingen. Dersom meningen er å få fram det kollektive og samlende arbeidet med å kjempe fram kvinnenes stemmerett, så synes jeg det er merkelig at mennene er helt fraværende på mynten. Kvinnenes stemmerett var resultatet av mange tiårs kamp for allmenn stemmerett. Gjennom hele 1890-tallet ble det arrangert egne stemmerettstog 17. mai, og parolen var stemmerett for menn OG kvinner. Disse demonstrasjonene hadde stor deltagelse, og for mange var spørsmålet viktigere enn å oppløse unionen med Sverige. Kvinnene fikk riktignok stemmeretten sist og det kan nok tolkes som kronen på verket, men det var mange menn som sto last og brast med sine mødre, søstre, koner og kjærester i denne kampen. 

Dessuten ønsker Siri Dokken å feire demokratiet generelt med denne mynten,  om jeg forstår pressemeldingen fra Norges Bank rett. Da er det også rart at menn ikke er med på mynten. Dette er ikke bare sagt i likestillingens navn, men også for å fortelle historien slik den foregikk og ikke bygge opp om myter om at kvinner sto mot menn, eller sto helt alene, i kampen for demokrati i Norge. 

Mynten slippes på den internasjonale kvinnedagen 8. mars neste år. Det skal bli spennende å se det endelige resultatet, og det er bare å ønske den ferske myntdesigneren lykke tili arbeidet med ferdigstillelsen. 

Konkurrenten: Oslo Myntgalleri

Oslo Myntgalleri åpnet 1. september, og her er glade mynthandlere ved disken: Sten Runar Eek og Arne Riise.

Lørdag fikk jeg en ny konkurrent: Oslo Myntgalleri åpnet dørene. Oslo Myntgalleri er en ny myntforretning som har entusiastiske myntsamlere som eiere. Det er slik det bør være i myntbransjen; samlere på begge sider av disken, ansatte som vet hva de holder på med og selgere som kjenner samlernes helt spesielle behov. Her er kjente navn som Arne Riise, Olaf Furre og Gunnar Thesen med på laget, samt Per Christian Lindstad og Sten Runar Eek. Siden jeg selv er ansatt i Numisma Mynthandel AS burde jeg kanskje se på dem som konkurrenter, men nå er myntbransjen såpass liten at jeg heller får kalle dem kolleger. Jeg ser fram til å handle mynter til min egen samling der, nemlig bittesmå greske sølvmynter. Gratulerer med åpningen.

Katalogarbeid

Gimsøydaleren 1546. Norges første store sølvmynt. Ett av seks eksemplarer i privat eie. 29,2 gram

Det har ikke skjedd mye i bloggen denne sommeren. Det skyldes ikke mangel på hendelser og nyheter. Det skyldes rett og slett at det har vært mye å gjøre på jobben - og en velfortjent ferie. Mye å gjøre på jobben betyr også at det er mange spennende mynter å undersøke. Numisma Mynthandel AS fikk oppdraget med å selge en flott myntsamling like før ferien, og den har vi jobbet med siden. Det er en ganske kompakt samling med norske typemynter fra Harald Hardråde (1047-1066) til Oscar I (1845-1859). Det er en slags norgeshistorie med 70 mynter, i tillegg til en liten gruppe danske og svenske mynter. De utenlandske myntene supplerer den norske myntrekken. Selvsagt er det naturlige høydepunktet Gimsøydaleren fra 1546. Denne mynten var norges første daler; eller større sølvmynt. Forbildet til mynten er å finne i samtidige europeiske dalere, og selve utformingen minner mye om thalere fra den tyske delstaten Sachsen. Bare en håndfull er kjent i private samlingen. Av de seks - 6 - kjente blir til og med et eksemplar regnet som tapt. Et annet sitter fast i DNBs imponerende samling norske mynter. Blant de da fire - 4 - resterende sitter tre - 3 - fast i store norske samlinger. Ingen vet når noen av dem kommer ut for salg, så de som har ambisjoner om å sikre seg en Gimsøydaler har denne muligheten i høst. I de siste timene har jeg arbeidet med katalogen, og når denne bloggen er publisert er den forhåpentligvis tilgjengelig som nedlastbar pdf. Det har vært mye arbeid med provenienser (omsetningshistorie på myntene) og bilder (det å ta bilder av mynter er ikke enkelt). Når det arbeidet nå er gjort blir det mer tid til egen samling, forhåpentligvis.

PS. Auksjonen finner sted i Wilhelmsenbygget, Olav Vs gate 5 i Oslo 6. oktober 2012 fra klokken 1100.