Mitt råd til de som skal begynne å samle romerske mynter er å samle etter keiser, men bruk hodet og sett opp et budsjett. Finn ut hvor mye du kan bruke hver måned, og ikke overdriv innkjøpene. Må du stå over lunsjen i en uke for å få råd til en mynt, så spis lunsj. Jupp, du kan ha mye gøy med urensede mynter. Det blir billig, men heller ikke en samling det blir fint å se på. Setter du opp et budsjett, så er det enkelt å planlegge en samling med romerske mynter. Har du en tusenlapp å bruke en gang i måneden, så får du lett tak i et par, tre denarer av de vanligste keiserne. Kvaliteten kan variere fra fine (1) til extremely fine (01 og bedre). Denarer er en fin størrelse, og med arvtagerne antoninianusen og småbronsene, så kan du sette sammen en fin liten samling for 10-15 000 kroner. Småbronsene på 300-tallet koster gjerne et par hundrelapper og opp mot 500-lappen i fin kvalitet. De bronsebaserte antoninianene fra midten av 200-tallet koster gjerne bare noen hundrelapper i toppkvalitet. Sølvdenarer fra Vespasian til Hadrian koster også bare noen hundrelapper i fine og very fine kvalitet, mens du får en bra denar i extremely fine fra Antoninus Pius til Geta for 500-lappen. Noen keisere m du betale mer for. De klassiske 12 første keiserne, som er et typesett mange samler, koster gjerne noe mer i fin kvalitet. Caligula og Claudius koster raskt 10-15 000 kroner, selv i ganske ordinær kvalitet. Nero en tusenlapp i slitt kvalitet, Augustus og Tiberius et par tusenlapper i ok kvalitet. Julius Cæsar får du sjeldent under 10 000 kroner dersom du må ha en med portrett, og gjerne flere titalls tusen om du skal ha et pent eksemplar. Men; og det er det fine med romerske mynter, de aller fleste keiserne lar seg skaffe i løpet av noen år. Det er lett å planlegge, og da er det bare å legge penger til side for de dyre keiserne. Du kan til og med kjøpe et par mint state, usirkulerte, denarer for et par tusenlapper innimellom.
Vel. Det gjelder i alle fall for denarer, antoninianer og småbronser. Jeg anbefaler å samle på disse typene fordi de er lett tilgjengelige, og du får en samling som er nogenlunde enhetlig med mynter i jevn størrelse. Du kan også, selvsagt, kjøpe sestertser. Det er en bronsemynt, og sammen med as'er og dupondi, så er det store mynter som ofte har meget interessante reversmotiver og gode portretter. Men de er ofte betydelig dyrerer enn tilsvarende sølvmynter av samme keiser (med noen ganske interessante unntak; Caligula får du tak i for et par tuselapper og oppover i as, mens han koster fra 10 000 kr og oppover som denar.) Det betyr selvsagt færre mynter for det samme pengebeløpet. Mange samlere blander litt og samler både små og store mynter, sølv og bronse om hverandre. Jenker du litt på kvaliteten, så er det mulig å skaffe seg skikkelig fine bronsemynter til en rimelig penge.
Gullmynter er mye dyrere, men selv det er mulig å skaffe seg. Aureusene er dyre (10-15 000 i dårlig kvalitet). Men solidusene fra 300-tallet og framover er mulige å få tak i for noen tusenlapper. Det var uhorvelig mye penger i sin tid, og planlegger du litt, så er det mulig å skaffe seg et par slike i samlingen. Det er ikke nødvendigvis spennende mynter i seg selv, men de kan være flott gravert.
Lot'er med urensede mynter dukker opp fra tid til annen. Det var mer av dette på det norske markedet for en 15-20 år siden, mens det idag nesten ikke er noe igjen. Jeg jobber som mynthandler, og ser noen slike lot'er innimellom. Det er ikke særlig aktuelt å kjøpe det inn. Det skyldes først og fremst at det er liten etterspørsel etter slike mynter. Men det skyldes også at det er garantert utplukket vare. Dersom det opprinnelig var noen mynter i ok kvalitet i funnet, så ble de plukket ut allerede samme ettermiddag og kveld. Det som er igjen er mynter som enten er så korrodert og ødelagt at de er hinsides all redning, eller så slitt at de ikke har stor verdi. Det er mulig å finne restene av disse funnene på interettauksjoner over hele verden, selvsagt. Det er bare å slå seg løs, men du bygger ikke en samling på den måten.
Romerske mynter har vært attraktive samlerobjekter siden romertiden, og de vil være det i flere generasjoner framover. Det er ikke så mange som tenker over det, men Roma var et forbilde for de intellektuelle elitene i Europa og Amerika på 1700-tallet. Selv i diskusjonene rundt vår egen grunnlov i 1814 ble romernes måte å organisere seg på lagt fram som et alternativ. Romerretten ble stadig nevnt i stortingsproposisjoner, for eksempel om vassdragsregulering. Marcus Aurelius bok om seg selv var en filosofisk ideal, også for nordmenn. Ciceros taler var retoriske forbilder for alle som var noe. Romersk mytologi inspirerte norske diktere. Drar du til Europa finner du samlere av antikke mynter i hopetall. Jeg har flere ganger vært tilstede på auksjoner i Tyskland, og salen har vært smekk full under avdelingen for romerske mynter. Folk kjemper for å få tak i en mynt med et spesielt pent portrett, eller en type av særlig historisk interesse.
Det er nær sagt ingen grenser for hvordan du kan gripe an en samling med romerske mynter. Som sagt anbefaler jeg å fokusere på å skaffe seg en keiserrekke, en mynt av hver keiser. De 12 første er en hellig gral for mange, og plukker du opp litt antikk litteratur så skjønner du hvorfor. Men du kan også velge andre måter. Du kan fokusere på en keiser. Det hender det dukker opp store skaffefunn i markedet. For 15-20 år siden var det veldig mye mynter fra Sept Severus og sønnene Geta og Caracalla i markedet, og det var mulig skaffe seg mange varianter med ulike baksidemotiver til en rimelig penge. Gordian III har det også vært mange av i markedet, og igjen en mulighet til skaffe seg mange med ulike baksidemotiver. Selv om mange av baksidene bare er en gud eller gudinne, så er det ofte en grunn til at keiseren valgte nettopp denne til sine mynter. Da har man litt historie å grave i.
Men skaff deg noen bøker. Sear har laget et firebindsverk over romerske mynter, men du trenger egentlig ikke noe mer enn ettbindsutgaven fra slutten av 1980-åra. Den er rød, og er svært nyttig. Du finner den garantert brukt på Amazon eller Barnes & Noble på nettet. En annen utgave du kan vurdere er en enkel bok av Van Meter, men den er lite brukt som referanse her i Norden (brukes likevel en del i Europa.) Det finnes et par tyske bøker, men de brukes lite utenfor Tyskland (som myntsamler synes jeg alltid det er ergelig å måtte minne seg på at man burde kunne tysk, de har i det hele tatt masse litteratur på alle slags mynter.) Kjøp også et par bøker som setter romerske mynter inn i et større perspektiv, for eksempel Coins redigert av Martin Jessop Price (en skikkelig praktbok som koster noen kroner, men som inneholder bilder av alle slags mynter fra alle slags tider.) Coins in the Roman World av Adrew Burnett er en liten og kompakt bok, men svært nyttig. Klassikere som Roman Coins av Harold Mattingly og Roman Coins av CHV Sutherland er vel verdt å kjøpe inn (lite fantasifulle titler, men masse flotte bilder og gode introduksjoner til emnet.) Ancient History from Coins av Christopher Howgego burde også finne veien til en bokhylle nær deg. Det blir stadig utgitt nye bøker, og det er bare å plukke dem opp så snart de dukker opp. Du vil lære noe nytt i alle, og du vil få nye perspektiver på din egen samling. En god oversikt over vanlige bøker finner du her: Link.
Skal du virkelig slå på stortromma, så kan du skaffe deg Roman Imperial Coinage eller Roman Coins in the British Museum. Dette er stor verk på mange bind som katalogiserer de aller fleste kjente romerske mynter utgitt av alle de romerske keiserne. Det er noen som innvender at dette er dyre verk, og ja de koster noen tusenlapper. Men sammenligner du med hva en bokhandel skal ha for den siste krimboka, så blir prisen per bind ikke så ille. Dessuten har disse verkene en resalgsverdi som langt overstiger den siste krimboka, stort sett kan du regne med å få igjen det du ga for bøkene - og det vil være behov for dem i generasjoner framover. De er nemlig skrevet av akademikere, og de får ikke stå mye støtte til å publisere bøker. Dersom du ikke ønsker så dyptpløyende bøker, så er det helt greit. Du vil ha nytte av enklere bøker. Skulle du likevel bestemme deg for å fokusere på en keiser eller ett dynasti, for eksempel antoninerne fra Antoninus Pius til Commodus, så vil jeg på sterkeste råde til å kjøpe det aktuelle bindet i hvert av verkene. De inneholder mye informasjon om keiseren og hans utmyntning, ikke bare en liste over de utgitte myntene. Du vil ha mer glede av å gå i dybden når du først har spesialisert deg.
Falske mynter! Du vil raskt stifte bekjentskap med temaet, og antagelig vil et par forfalskninger dukke opp i samlingen din. Ingen grunn til å fortvile over det, de dukker opp i de beste samlinger. Det finnes noen bøker om falske romerske mynter som du bør stifte bekjentskap med. De siste 10 årene har bulgarere produsert mye falske mynter, også av ganske rimelige og vanlige romerske mynter. Prokopov, en bulgarsk numismatiker, har lagt ned mye arbeid for å avsløre disse myntene. Noen forfalskninger er latterlig dårlige og lett å kjenne igjen, men mange er veldig troverdige. Jeg synes det er greit å ha Prokopovs bøker lett tilgjengelige når jeg går gjennom romerske mynter i butikken. (Det finnes en nettside, Forgerynetwork, som er veldig nyttig.)
Se på mynter! Får du mulighet til å se en samling romerske mynter, så grip muligheten. Det er enklere å finne ut av hva man virkelig vil ha ved å se myntene i real life. Bilder er fint, men det slår ikke følelsen av får av å holde mynten i handa og vri den i lyset. De fleste samlere viser deg mer enn gjerne sine mynter. Det ligger liksom i en samlers natur å søke anerkjennelse fra andre samlere.
Så til handel; i Norge er det et godt utvalg romerske og andre antikke mynter i Numisma Mynthandel (der jeg jobber) og Oslo Myntgalleri. (Gunnar Thesen jobber der, og han er en nestor i norsk sammenheng når det gjelder romersk numismatikk).Roschberg Mynthandel har også noen ganger slike mynter. Norske samlere har vært interessert i romerske mynter siden lenge siden, så det kan dukke opp slike mynter hos alle norske mynthandlere. Det kan være funnmuligheter, og sjanse til å gjøre en god deal. Men før eller siden vil du, som alle andre samlere av antikke mynter, dra utenlands for å finne romerske mynter. Markedet er større der, og derfor er det også mer å få tak i. Det er ikke nødvendigvis billigere, bare så det er sagt. Internettsider som VCoins, MA-shops er nyttige da de er portaler for en rekke mynthandlere og det er enkelt å sammenligne priser. Godt etablerte auksjonsfirma som CNG Coins og Harlan J. Berk er alltid verdt et besøk. Künker i Osnabrück har flere auksjoner med antikke mynter hvert år. Alle disse har alltid tipp-topp mynter, ofte auksjoner og sender gjerne til Norge. Direkte billige er de likevel ikke. Sørg for å komme på mailinglisten deres. Auksjonskatalogene er vel verdt å lese, selv om du ikke skal by på myntene. Det finnes tusenvis av andre, også. Se litt rundt. En romersk denar kan kjapt koste et par tusenlapper hos CNG eller Berk, mens et litt svakere eksemplar av samme mynt, men likevel helt ok kvalitet, kan koste en brøkdel hos en handler på VCoins eller i Norge. Ebay kan være et sted å kjøpe mynter, men det er også der bulgarerne dumper falske mynter. Dersom du ikke kan skjelne ekte fra falsk, så er ikke det stedet. Det er en rekke trygge handlere på Ebay, men de har også ettbutikker i andre deler av verdensveven.
Lykke til, rett og slett.
Kort oppsummert: Planlegg samlingen. Sett opp et budsjett. Let etter mynter hjemme. Let etter mynter på nettet. Ikke vær rett for å stille spørsmål på forumet eller til handlere.
