Samlerhuset: Sex skal selge gull!

Samlerhuset skal selge gull med hjelp av vakre modeller (se bilde fra kampanjen). Sex skal selge gull, kan man si. Det er en samling såkalte "svensk/norske" gullmynter det er snakk om. Hva de har å gjøre med Norge er usikkert; bortsett fra at de i sin tid var en del av gullbeholdningen i Norges Bank og at de har portrett av kong Oscar II som også var norsk konge.

Det er mulig det er enklere å selge myntene til nordmenn om man vrir litt på historiske og økonomiske fakta og kaller dem "svensk/norske" framfor å nøye seg med å være historisk saklig og si at de er svenske. Myntene ble ikke laget for Norge og at de sirkulerte i særlig utstrekning her i landet er tvilsomt. Selv norske gullmynter var sjeldent i sirkulasjon.

Å plassere gullmynten i handa på en modell er med all sikkerhet et salgstriks. Det er sjeldent vi ser slike ting i Norge, kanskje fordi myntsamlere er mer opptatt av myntene enn av dama. Dama kan være så sexy som hun bare vil, men er ikke mynten tilsvarende deilig hjelper det lite på interessen hos seriøse myntsamlere.

Samlerhuset setter igang denne annonsekampanjen for å selge en komplett samling svenske 20-kronors gullmynter til nordmenn. Myntene inneholder 8,06 gram rent gull, og har en gullverdi på om lag 2055 kroner (gullprisen svinger fra time til time, så det kan variere litt). Normalt selger norske mynthandlere de fleste av disse 20-kronor gullmyntene for litt over gullverdi, og sjeldent over 2500 norske kroner. Enkelte årganger, som for eksempel 1885, er mer verdt og kan koste opp mot 15 000 kroner i dagens marked. Serien Samlerhuset markedsfører starter med en 20-kronor fra 1901, som er en ganske vanlig mynt til rundt 2100-2200 norske kroner. Samlerhuset vil gjerne ha deg til å betale 4400 kroner. Det hadde ikke vært en helt gal pris på en norsk 20-kroner fra for eksempel 1902, men for en svensk mynt er det dobbel markedspris.

Kanskje det nettopp det er derfor Samlerhuset gjør bruk av en modell; så legger kundene ikke så mye merke til prisen på mynten.

Gamle 1000-lapper uten verdi?

Hvor billig er du villig til å selge dine gamle 1000-lapper? Det er et mer aktuelt spørsmål enn mange tror. Fra nyttår er det mange norske sedler og mynter som i praksis er helt verdiløse. Norges Bank veksler dem ikke inn i nye sedler og mynter uten videre.

Blant de sedlene som nå er helt verdiløse er den gamle 1000-lappen med Henrik Ibsen. Fram til 31. desember 2010 var det mulig å veksle den inn i en helt ny 1000-lapp – krone for krone, seddel for seddel. Fra 1. januar 2011 kan man søke Norges Bank om å få vekslet inn seddelen. Det koster deg et saksbehandlingsgebyr på 250 kroner, og du må ha en særdeles god begrunnelse på hvorfor nettopp du skal få vekslet inn dine gamle 1000-lapper. Signalene fra Norges Bank bør ikke fylle noen med stort håp om å få gjennomslag for en slik søknad. ”Terskelen for å få innvilget en eventuell søknad, er imidlertid høy,” skriver Norges Bank på sine hjemmesider. Mistanken om at du kanskje kan være ute etter å hvitvaske svarte penger er nok sterk hos Norges Bank.

Norges Bank mener at alle egentlig har hatt sin sjanse til å veksle inn gamle sedler. Den fiolette og brune 1000-lappet ble erstattet av en ny 1000-lapp i 1989. Normalt innløser Norges Bank eldre sedler og mynter i 10 + 1 år etter at de ble erstattet av nye sedler og mynter, altså etter at de gikk ut av normal situasjon. Fram til nyttår var det imidlertid mulig å veksle nær sagt alle norske sedler og mynter.

Det som skjedde nyttårsaften var den største monetære renovasjonen i Norge siden 1945. Den gang ble alle norske sedler erstattet med en ny utgave. Det ble gjort for å inndra millioner av kroner fra krigsprofitører og dempe inflasjonen. Det tok mange år før datidens 1000-lapper igjen ble verdt mer enn 1000 kroner. Noe lignende kan vi være vitne til nå.

Dersom Norges Bank ikke lenger veksler inn slike sedler, så er det naturlig at mange forsøker å få solgt dem i samlermarkedet. Så langt har det vært ganske risikofritt; gamle sedler var i det minste verdt pålydende. Når Norges Bank ikke lenger står ved sine gamle sedler, så spørs det om samlermarkedet er stort nok til å ta over denne garantistrollen. Hvor mye er egentlig en gammel 1000-lapp verdt? Det finnes mange av disse gamle sedlene i omløp i samlermarkdet. Det ligger sannsynligvis mangfoldige hundretusen eksemplarer rundt om kring i bankbokser og under madrasser. Fram til nyttår kunne arvinger av sparsommelige besteforeldre være sikker på at de fikk minst pålydende på sedlene, og kanskje et par hundrelapper ekstra på samlermarkedet. Selv krøllede sedler var verdt 1000 kroner. Nå spørs det om ikke samlere blir kresne og kun velger å kjøpe de aller beste eksemplarene.

Det er nemlig slik at samlere helst vil ha en helt ubrettet seddel. En seddel som nærmest ser ut til å kommet rett fra trykkeriet. Det er ikke mange slike sedler bevart, men det er helt sikkert nok til å dekke behovet i samlermarkedet en god stund framover. Det kan bety at samlere vil fokusere mest på de pene sedlene, og langt mindre på de som er litt brettet og kanskje ikke er bevart i mer enn middels kvalitet. Det kan igjen bety at du ikke lenger får 1000 kroner for en 1000-lapp. Du kan få mindre. Langt mindre, kanskje.

For de av oss som følger samlermarkdet er dette en spennende periode. Nå får vi se om markedskreftene justerer prisen på disse gamle 1000-lappene. En ting er sikkert: Norges Bank vil ikke ha dem, og det er helt opp til samlerne selv å sette riktig verdi på 1000-lappene.

Les også: Snart verdiløse pengesedler. (Om 6. utgaven som blir nullet 1. november 2012).

Norges mynter 2011 på ville veier?

Norges mynter 2011 vil bli den mest solgte myntboken i Norge i år. Det vil være den boken tusenvis av samlere bruker for å finne ut hva myntene deres er verdt. Årets utgave inneholder mange endringer de vil være interessert i. Norges mynter 2011 er svært fokusert på myntverdier før og nå – og da med særlig vekt på hvor mye mer mynter er verdt nå i forhold til tidligere. Det er kanskje ikke overraskende.

Myntmarkedet er i vekst, og samlere er villige til å betale mye for de myntene de ønsker seg. Fjorårets auksjonsresultater vitner om mange mynter som ble solgt langt over katalogprisene i fjorårets Norges mynter. For eksempel ble en 10 øre 1920 i topp kvalitet solgt for 7000 kroner på auksjon i november. Det var 10 ganger katalogprisen for 2010. Den står for øvrig uendret i årets katalg. Et annet eksempel er en 50 øre 1887, også den i topp kvalitet, som ble solgt for 14 000 kroner. Katalogprisen var 5500 kroner i 2010, og den har klatret opp til 9000 kroner i 2011-katalogen. Jeg kan fortsette å ramse opp sjeldne mynter i topp kvalitet som gikk langt over det Norges mynter 2010 vurderte dem til. Det mest interessante er kanskje at det ikke engang var vanskelig å selge disse myntene for langt over katalogvurdering. Det var mulig å selge langt flere eksemplarer til samme pris; om man bare hadde hatt dem for salg. Saken er at noen mynter er uhyggelig sjeldne i topp kvalitet, og samlere med noe erfaring vet det og er villig til å strekke seg langt for å få tak i dem. Det er grunn til å tro at en rekke godbiter også i år vil bli solgt langt over 2011-katalogens vurderinger.

Det er derfor helt naturlig at utgiverne av 2011-katalogen justerer vurderingene på de sjeldne myntene oppover. Problemet er at en rekke verdivurderinger ikke justeres nedover i takt med markedet. Sjeldne norske mynter er ettertraktet, men hva med de myntene som ikke er særlig sjeldne? For eksempel 200 kroner 1980 Frigjøringsjubileet. Denne stor og fete sølvmynten står oppført til en prisvurdering på 625 kroner. Det er ikke snakk om at denne mynten blir omsatt for en slik uhyrlig pris. Du får den enkelt for halvparten hos en ledende mynthandler. Og hva med prisen på myntene utgitt for Lillehammer OL i 1994. Et komplett sett med fire gullmynter og 12 sølvmynter står oppført til 38 600 kroner. Riktignok er de fire gullmyntene verdt ca. 16 000 kroner, men du oppnår ikke nesten 40 000 kroner i dagens markedet for dette settet. Normalt ligger et slikt sett på rundt 21-22 000 kroner. Lignende overvurderinger finner man for 100 kroner 1999 Millennium også. Katalogen foreskriver en pris på 3500 kroner, mens 2000 kroner er nærmere virkeligheten i myntmarkedet. Lignende grove overvurderinger finner man på samtlige minnemynter. Unntaket er kanskje 2 kroner 1914 Mor Norge som står oppført med en vurdering på 2800 kroner i 0-kvalitet (altså helt usirkulert). Dette er en mynt som er uhyre vanskelig å finne i toppkvalitet, og som derfor ville oppnådd en langt bedre pris på auksjon. Når jeg først nevner auksjon, så kan det være greit å vite at 1500 kroner 1993 Edvard Grieg oppnår omtrent 14 500 kroner på auksjon i dag. Denne gullmynten med opplag på 5139 eksemplarer står oppført med en vurdering på 19 000 kroner. For minnemyntenes del er det ingen sammenheng med myntmarkedet slik samlere kjenner det, og vurderingsprisene i Norges mynter 2011.



Det er mange mennesker som vil få et hardt møte med realitetene i myntmarkedet etter å ha gløttet på vurderingsprisene i Norges mynter 2011. Det synes som om at Norges mynter 2011 er i utakt med markedet og samlerne. Det rammer myntinteressen og hobbyen på en negativ måte. Det er mange som spør seg hva de skal med en vurderingsliste med priser ingen forholder seg til?

Norges mynter 2011 utgis av Nordfrim i Skien i samarbeid med Samlerforlaget Norges Mynter som er eid av Samlerhuset og Oslo Mynthandel. Gunnar Thesen fra Oslo Mynthandel og Øyvind Nordheggen fra Samlerhuset har underskrevet forordet. Katalogen selges av de fleste norske mynthandlere. Mange mynthandlere har en annonse i Norges mynter; bortsett fra den utgaven som distribueres til Samlerhusets kunder: Der er alle spor av andre mynthandlere fjernet av ukjente årsaker.