Gamle 1000-lapper uten verdi?

Hvor billig er du villig til å selge dine gamle 1000-lapper? Det er et mer aktuelt spørsmål enn mange tror. Fra nyttår er det mange norske sedler og mynter som i praksis er helt verdiløse. Norges Bank veksler dem ikke inn i nye sedler og mynter uten videre.

Blant de sedlene som nå er helt verdiløse er den gamle 1000-lappen med Henrik Ibsen. Fram til 31. desember 2010 var det mulig å veksle den inn i en helt ny 1000-lapp – krone for krone, seddel for seddel. Fra 1. januar 2011 kan man søke Norges Bank om å få vekslet inn seddelen. Det koster deg et saksbehandlingsgebyr på 250 kroner, og du må ha en særdeles god begrunnelse på hvorfor nettopp du skal få vekslet inn dine gamle 1000-lapper. Signalene fra Norges Bank bør ikke fylle noen med stort håp om å få gjennomslag for en slik søknad. ”Terskelen for å få innvilget en eventuell søknad, er imidlertid høy,” skriver Norges Bank på sine hjemmesider. Mistanken om at du kanskje kan være ute etter å hvitvaske svarte penger er nok sterk hos Norges Bank.

Norges Bank mener at alle egentlig har hatt sin sjanse til å veksle inn gamle sedler. Den fiolette og brune 1000-lappet ble erstattet av en ny 1000-lapp i 1989. Normalt innløser Norges Bank eldre sedler og mynter i 10 + 1 år etter at de ble erstattet av nye sedler og mynter, altså etter at de gikk ut av normal situasjon. Fram til nyttår var det imidlertid mulig å veksle nær sagt alle norske sedler og mynter.

Det som skjedde nyttårsaften var den største monetære renovasjonen i Norge siden 1945. Den gang ble alle norske sedler erstattet med en ny utgave. Det ble gjort for å inndra millioner av kroner fra krigsprofitører og dempe inflasjonen. Det tok mange år før datidens 1000-lapper igjen ble verdt mer enn 1000 kroner. Noe lignende kan vi være vitne til nå.

Dersom Norges Bank ikke lenger veksler inn slike sedler, så er det naturlig at mange forsøker å få solgt dem i samlermarkedet. Så langt har det vært ganske risikofritt; gamle sedler var i det minste verdt pålydende. Når Norges Bank ikke lenger står ved sine gamle sedler, så spørs det om samlermarkedet er stort nok til å ta over denne garantistrollen. Hvor mye er egentlig en gammel 1000-lapp verdt? Det finnes mange av disse gamle sedlene i omløp i samlermarkdet. Det ligger sannsynligvis mangfoldige hundretusen eksemplarer rundt om kring i bankbokser og under madrasser. Fram til nyttår kunne arvinger av sparsommelige besteforeldre være sikker på at de fikk minst pålydende på sedlene, og kanskje et par hundrelapper ekstra på samlermarkedet. Selv krøllede sedler var verdt 1000 kroner. Nå spørs det om ikke samlere blir kresne og kun velger å kjøpe de aller beste eksemplarene.

Det er nemlig slik at samlere helst vil ha en helt ubrettet seddel. En seddel som nærmest ser ut til å kommet rett fra trykkeriet. Det er ikke mange slike sedler bevart, men det er helt sikkert nok til å dekke behovet i samlermarkedet en god stund framover. Det kan bety at samlere vil fokusere mest på de pene sedlene, og langt mindre på de som er litt brettet og kanskje ikke er bevart i mer enn middels kvalitet. Det kan igjen bety at du ikke lenger får 1000 kroner for en 1000-lapp. Du kan få mindre. Langt mindre, kanskje.

For de av oss som følger samlermarkdet er dette en spennende periode. Nå får vi se om markedskreftene justerer prisen på disse gamle 1000-lappene. En ting er sikkert: Norges Bank vil ikke ha dem, og det er helt opp til samlerne selv å sette riktig verdi på 1000-lappene.

Les også: Snart verdiløse pengesedler. (Om 6. utgaven som blir nullet 1. november 2012).