Flåtens øverstkommanderende: Pompeius' gullmynt

 

Sextus Pompeius, aureus, ca. 37-36 f.Kr. 8,09 gram. 

Bilde fra CNG, auksjon 130, lott 431. Klubbet for 35 000 dollar + salær.

 

Konflikter og krig preget Roma før og etter attentatet på Julius Caesar i 44 f. Kr. Skillelinjene gikk mellom dem som tilhørte de gamle romerske slektene, og dem som baserte sin makt og rikdom på den stadig voksende massen av romerske borgere.

Denne gullmynten ble utgitt av Sextus Pompeius etter 42 f. Kr. midt i den politiske krisen etter Caesars død. Pompeius tilhørte de gamle romerske slektene, og familien var i konflikt med Julius Caesar (100-44 f.Kr.)

Det er tre portretter på de to sidene av mynten, og hver side forteller sin historie. Sextus Pompeius er portrettert på forsiden. På baksiden finner vi Sextus' far Gnaeus Pompeius Magnus - Pompeius den Store (106-47 f.Kr.) og Sextus' eldre bror Gnaeus Pompeius Junior (79-45 f.Kr.) Pompei den

Store var en glimrende romersk hærfører, og havnet i konflikt med Julius Caesar. På hver sin måte utvidet de Romas territorium. Pompeius den Store ble grundig slått av Caesar i 48 f.Kr, og han flyktet deretter til Egypt hvor han ble myrdet på befaling av Ptolemaios XIII; bror til den mer kjente Kleopatra. Pompeius Junior tapte senere også for Caesar, og ble tatt til fange og henrettet. Hodene på baksiden av mynten kom altså fra menn som hadde mistet dem i konflikten med Caesar.

Den andre siden av mynten har en annen historie.

Julius Caesar var enormt populær, og attentatet mot ham ble grunnlaget for en bitter borgerkrig. På den ene siden sto attentatmennene med Brutus og Cassius i spissen. De kalte seg frigjørere. Mot dem sto det 2. triumviratet som besto av Marcus Antonius (83-30 f.Kr), Octavian (63 f. Kr.-14 e.Kr) og Lepidus (død 13 f.Kr.) Det var Marcus Antonius og Octavian, som var Caesars adopterte sønn og arving, som slo Brutus og Cassius ved den greske byen Filippi i 42 f.Kr.

Like etter attentatet på Caesar fikk Sextus Pompeius til en avtale med det romerske Senatet, og han etablerte en stor flåtebase i den viktige byen Massilia (Marseille i dagens Frankrike). Året etter fikk han tittelen som øverstkommanderende for den romerske flåten - og den tittelen står på baksiden av denne gullmynten; PRÆF CLAS ET ORÆ MARIT EX SC (av Senatet [utnevnt] prefekt for flåten og kysten).

Octavian var sterkt imot å gi slike fullmakter til noen i en familie som var i konflikt med sin adoptivfar Julius Caesar. Etter press fra ham ble Sextus Pompeius erklært som en fiende av Roma, og senere ble han proskribert av Triumviratet. Det var altså fritt fram for enhver romersk borger å ta livet av ham. En stor belønning ventet drapsmannen. Sextus satt ikke stille etter en slik provokasjon, og svarte med å erobre Sicilia. Deretter drev han ren piratvirksomhet, og plyndret langs kysten av Italia. Dette maktet ikke Octavian eller Marcus Antonius å gjøre noe med, og Pompeius var nær å få Octavian kastet fra makten.

Octavian ble slått grundig hver gang han forsøkte å knuse Pompeius flåte. Etter å ha bygd opp en helt ny flåte og trent opp et helt nytt mannskap, så klarte Octavians trofaste admiral Marcus Agrippa (64-12 f.Kr.) å vinne over Pompeius ved Naulochus på Sicilia i 36 f.Kr. Pompeius flyktet, men ble tatt av dage etter kort tid. Dette var en av de største triumfene til Octavian, og ble minnet med flere myntutgivelser senere i hans karriere.

På mynten er de tre hodene vist akkurat fra midt på halsen og opp - omtrent der vi kan forvente at sverdene har kuttet dem av. Til tross for at de alle tapte, så er denne mynten et levende minnesmerke over dem.

Tiden etter Sextus Pompeius nederlag skulle vies konflikten mellom Marcus Antonius og Octavian. Octavian gikk seirende ut og ble den første keiseren i Roma under navnet Austus, men det er en annen historie.