Mannen som kjøpte seg et keiserrike: Didius Julianus

 

Didius Julianus, denar, preget i Roma år 193.
Bilde fra CNG Triton XXIX, lott 767, ennå ikke auksjonert

Da keiserens livgarde – pretorianergarden – myrdet keiser Pertinax 28. mars 193, så var det ingen åpenbare kandidater til vervet som keiser. De kunngjorde derfor at tronen ville tilfalle den som tilbød dem mest penger. Svigerfaren til Pertinax bød hver soldat 20 000 sestertser, men Didius Julianus la inn et høyere bud på 25 000 sestertser. Svigerfaren sto innenfor pretorianergardens murer, mens Didius sto på utsiden. Budene ble videreformidlet av soldatene på muren. Da Didius vant ble han kjapt sluppet inn portene, hyllet som caesar og utropt til keiser. De eskorterte ham til Senatet, som under kraftige protester utropte Didius til keiser.

Didius Julianus var gift med Manlia Skantilla og hadde en datter, Didia Clara. Han hadde også en svært langt og utmerket karriere, både i hæren og i det sivile embedsverket. Didianus var en streber, og hadde hele livet ønsket seg en offentlig karriere. Da han overtok keiserembedet, så startet han raskt med å reversere noen av Pertinax reformer. Blant annet ble sølvinnholdet i denarene justert ned til hva de var under keiser Commodus siste år, men en finhet på 81%.

Til tross for en utmerket offentlig karriere, så falt han i aktelse blant borgerne i Roma. At keisertittelen var vunnet på auksjon, og ikke på redelig vis, falt mange tungt for brystet. Han fikk knapt gå noe sted uten at det ble ropt skjellsord mot ham, eller han ble forsøkt hindret i å komme seg fram – eller han ble møtt med en skur av stein. Situasjonen eskalerte skarpt, og tre generaler reiste seg i opprør mot ham. Det var Clodius Albinus, Septimius Severus og Pescennius Niger. Didius svarte med å erklære Septimius for en folkefiende, og forsøkte å sende en mann for å ta livet av den brysomme generalen. Men Septimius var nærmest Roma av de tre opprørerne, og han fikk stor støtte på marsjen mot Roma. Situasjonen ble utålelig.

Baksiden på denne usedvanlig pene denaren viser Condordia Militum, gudinnen for enhet mellom keiser og soldater. Det må på et tidspunkt ha vært dypt ironisk at nettopp de soldatene han ønsket enhet med så grundig svek ham til slutt.

I Roma vendte folket, Senatet – og etterhvert pretorianergarden – ryggen til Didius. Senatet erklærte Septimius Severus som rettmessig keiser, og dømte Didius Julianus til døden. Pretorianergarden mottok løfter fra Severus om immunitet dersom de overleverte de som sto bak drapet på keiser Pertinax. De var heller ingen match for Severus topptrente soldater. Pretorianergarden var på Didius' tid helt ute av trening, og hadde ikke vært i felten på lang tid. Uegnet som soldater, så ble da også garden oppløst av Septimius da han ankom Roma.

«Hva har jeg gjort galt? Hvem har jeg drept?», ropte Didius Julianus da han ble ført bort og drept i palasset. Det må ha føltes blodig urettferdig å bli drept etter bare ni uker som romersk keiser, uten egentlig å ha gjort annet enn å kjøpe embedet.

På forsiden: På forsiden: IMP CAES M DID IVLIAN AVG. Imperator Caesar Marcus Didius Julianus Augustus. På baksiden: CONCORDIA MILIT. Fritt oversatt kan det sies slik: Den seierrike Marcus Didius Severus Julianus, keiser, søker soldatenes lojalitet.