Det største sirkuset: Caracallas gullmynt
 |
Caracalla. aureus. preget i Roma år 213. |
Circus Maximus – det største sirkuset – ble restaurert av keiser Caracalla i 213 e.Kr. I den anledning preget han en serie nå veldig sjeldne aurei og sestertser. På baksiden av denne mynten ser vi Circus Maximus i all sin prakt.
Cirkus Maximus var først og fremst en racerbane i datidens termer; det var her det gjaldt å vinne hesteløp. (Nettopp slik vi har sett det i filmen Ben Hur.) Vognene kunne trekkes av fire til 12 hester, og det må ha vært et formidabelt syn. Vinnerne ble søkkrike og berømte, og selv de beste hestene hadde sine fans. Sirkuset var også en arena for gladiatorkamper, henrettelser og storslåtte parader. Et av de mest bisarre arrangementene foregikk under Pompeius, som lot en hel del gladiatorer kjempe mot 20 store elefanter. Mange romerske festivaler – Ludi Romani – ble delvis arrangert på Circus Maximus. Arenaen var i bruk fra det 6. århundre f.Kr., men høydepunktet var nok de første par århundrene e.Kr. Da ble det påbygt og utvidet, og framsto slik vi ser på denne mynten. Sentralt på mynten ser vi obelisken Octavian, senere keiser Augustus (27 f.Kr.-14 e.Kr.) tok med seg hjem fra Egypt. Det var opprinnelig et minnesmerke for farao Ramses II som er anslått til å være fra 1280 f.Kr. Ellers ser vi buegangene og inngangene til sirkuset, som på det meste hadde plass til 250 000 skuelystne. I buegangene var det butikker, og helt sikkert en hel del veddelmålsagenten som tjente en liten slump denarer på lykkesøkende publikummere.
Som med alle andre store arenaer, så hadde Cirkus Maximus sine nedgangstider. Det ble bemerket i antikken at det var samlingsplass for litt mindre talentfulle entertainere og for prostituerte. Sirkuset ble flere ganger pusset opp og renovert, blant annet av keiser Trajan (98-117). Og altså senere av Caracalla. Det siste veddeløpet ble arrangert i 549 e.Kr.
Caracallas personlige historie er også fylt med dramatikk. Han var sønn av keiser Septimius Severus, som grep makten i 193. Caracallas egntlige navn var Lucius Septimius Bassianus, men han fikk navnet Antoninus av sin far. Det skyldes rett og slett at hans far ønsket å knytte linjene til keiserdynastiet til - Antoninus Pius (148-161). Noen vil derfor kalle ham Antoninus IV, men han ble kjent som Caracalla. Det tilnavnet fikk han etter en gallisk eller keltisk tettsittende kappe med hette, som han gjerne gikk rundt i (en slags hettegenser, kan man si).
Caracalla ble gort til medkeiser som 10-åring i 198, og ble medkeiser også med sin bror Geta i 209. Da faren døde i York i 211 delte brødrene makten en kort periode. Caracalla tok livet av sin bror allerede i desember samme år. Brorens minne ble utradert og 20 000 mennesker ble massakrert for å sikre Caracalla absolutt makt.
Caracalla er fordømt som en ond og tyrrannisk keiser. Et av hans store bidrag var likevel det som kalles Caracallas edikt – Caracallas kunngjøring – fra 212 der han gjorde alle frie menn innenfor Romerrikets grenser til romerske borgere. Det er spekulert mye i motivene for dette, og både økte skatteinntekter og heder til gudene er foreslått. Det var kanskje også en måte å mobilisere innbyggerne på i en tid da riket var truet av fremmede folk og konger.
Samme år som han startet på arbeidet med sette i stand Circus Maximus forlot han Roma, og det skulle vise seg at han aldri kom til å vende tilbake. Han dro på hærtokt i provinsene, og kjempet mot germanerne. Da han i 217 planla en krig mot erkefienden partherne, så falt han som offer for eget renkespill og ble tatt av dage. Hans mor begikk selvmord, og det så truende ut for freden i rike en kort stund. Macrinus ble keiser for en kort stund, før de nye keisere tok makten – godt hjulpet av ambisiøse mødre og søstre.
Da mynten ble solgt hos CNG 10. januar 2017 ble det oppgitt at det var tre eller fire kjente av denne typen. En særdeles flott og historisk viktig mynt.
Innskriftene: På forsiden: ANTONINVS PIVS AVG BRIT, Antonius Pius Augustus Britannicus Maximus. På baksiden: PM TRP XVI COS IIII PP Pontifex Maximus Tribunicia Potestas XVI Consul IIII Pater Patriae. Fritt oversatt betyr dette: Antonius Pius keiser, den store seierherren i Britannia, yppersteprest, folketribun 16 år på rad, konsul fire ganger, fedrelandets far.
Kommentarer