Tenåring som verdenshersker: Severus Alexander

 

Severus Alexander, aureus, preget i Roma år 227:
Bilde: NumisCorner, auksjon 6, lott 134. Hammerslag 4000 euro + salær (mot forventet 8000 euro).

Severus Alexander (222-235) ble utrop til keiser da hans fetter Elagabalus ble drept sammen med sin mor. Elagabalus var svært upopulær, men etter press fra sin bestemor Julia Maesa adopterte han Severus som arving. Severus var ca 14 år da han ble utropt til keiser, og den yngste keiseren til da (bare Gordian III var yngre da han ble utropt i 238). Han ble styrt av sterke kvinner, som sin bestmor Julia Maesa og sin mor Julia Mamaea.

Severus het egentlig Bassianus Alexianus, og han var født og oppvokst i Syria. Han kom til Roma i følget til keiser Elagabalus noen år tidligere. Men Severus var langt mer populær enn Elagabalus. Han fikk en god utdannelse og var opptatt av filosofi og astronomi. Severus ble sett på som en åndelig og moralsk mann, og det forklarer nok også at han satt såpass lenge ved makten. Navnet Severus tok han for å skape et inntrykk av slektskap til keiser Septimius Severus (193-211). Keiseren støttet også kunst og litteratur. Han omga seg med gode rådgivere, blant dem historikeren Cassius Dio. I religiøse spørsmål var han fleksibel, og tillot byggingen av en jødisk synagoge i Roma. Den forrige keiserens ideer om å innføre solgudstilbedelse i Roma ble lagt på is. Templet som Elegabal oppførte ble gjort om til et tempel for Jupiter Ultor istedenfor, og det var svært populært blant folk flest.

Han ble gift med en romersk pike med god slekt, Orbiana. Ekteskapet var arrangert av hans mor, men Severus elsket sin kone. Han var 17 da de giftet seg, hennes alder er ukjent. Desto større ble sorgen da moren ble redd for å miste makt til den nye keiserrinnen og fikk henne forvist til Nord-Afrika. Orbianas mynter er sjeldne, og da særlig gullmyntene.

Severus startet karrieren med å redusere både finhet og sølvinnhold i denarene, helt ned til 1,3 gram og 43% renhet. Det var ned fra ca. 1,4 gram og 46%. Senere reduserte han mengden uedle metaller i mynten, og økte sølvinnholdet og denaren nådde en finhet på 50,5% finhet og 1,5 gram. Aureusen ble preget i nesten helt rent gull, og i en standard som bare lå 10% under den fra keiser Augustus tid (27 f.Kr.-14 e.Kr.)

I den første tiden var han populær og vel ansett, men da problemene hopet seg opp så mistet han all støtte. Severus ble da ansett som en svak leder, og mangel på militær erfaring gjorde det ikke bedre. Soldatene så på hans mor, Julia Mamaea, som ganske gjerrig. På denne tiden ble romerriket presset av det framvoksende sasanidiske riket, som hadde erstattet den gamle erkefienden partherne. Sasanidene erobret da også provinsen Mesopotamia, og Severus Alexander ble nødt til å føre en krig for å ta provinsen tilbake. Han lykkes, men disiplinen i hæren var elendig. Slagene mellom partene var harde og blodige, og om det var en virkelig militær seier kan man lure på. Severus opplevde da også at legioner gjorde opprør og utropte sin egen keiser. Selv om han kom gjennom dette, så skulle en trussel lenger nord bli hans bane. De germanske stammene utfordret stadig grensene, men keiseren valgte feil strategi da han forsøkte å løse situasjonen. 

Severus Alexander hadde liten tillit som militær leder, og det ble ikke bedre da han forsøkte å bestikke germanerne og føre en slags diplomatisk offensiv. Soldatene fikk nok, og tok livet av både keiseren og hans mor. Mynten er nesten litt ironisk: På reversen ser vi keiseren vandre med spyd og seierstrofe, som om han skulle være krigsguden Mars. Men han var nok ikke den store feltherren denne mynten ønsker vi skal tro. Severus Alexander ble den siste keiseren i det severiske dynastiet som ble opprettet av Septimius Severus i 193. Etter ham kom det en rekke soldatkeisere i raskt rekkefølge, få av dem regjerte lenge. Det er den perioden historikere gjerne kaller romerrikets sammenbrudd.

Innskriftene: På forsiden IMP SEV ALEXANDER AVG, som betyr Imperator Severus Alexander Augustus. På baksiden: PM TRP VIIII COS III PP, eller Pontifex Maximus Tribunicia Potestas VIIII Consul III Pater Patriae. Oversatt til moderne norsk ville tittelen vært omtrent slik: Den seierrike Severus Alexander keiser, yppersteprest, folketribun ni år på rad, konsul for tredje gang og fedrelandets far.

Note: Tribunicia Potestas (Folketribun) var et gammelt romersk embede som var laget for å beskytte folket mot urettferdige lover og lignende. Folketribunen var ukrenkelig og holdt en stor makt. Keiserne passet på å bli formelt valgt hvert år 10. desember.