Septimius' triumfbue

 

Septimius Severus, denar, preget år 206 i Roma. 
Bilde fra Auktionen Münzhandlung Sonntag, auksjon 45. lott 48, hammerslag 2200 euro + salær.

Septimius Severus (193-211) ble utropt til keiser av sine legioner i 193. Han var ikke uten konkurranse om æren. Det var en dyp krise i riket etter at keiser Commodus ble drept nyttårsaften 193. Mange hadde sett seg lei på Commodus økende stormannsgalskap, og da han til slutt ble ryddet av veien sto det flere i kulissene og ventet på å bli utropt til keiser. Det var fem menn som dette året ville kalle seg keiser. Først ut var Pertinax, som ble myrdet av Pretorianergarden etter tre måneder. De lot seg kjøpe av Didius Julianus, som ble henrettet bare to måneder senere. Bare tolv dager etter Pertinax' død, ble Septimius Severus utropt som keiser. Han var ikke uten opposisjon. Pescennius Niger, som var guvenør i Syria ble også utropt som keiser. I Vest var det Clodius Albinus folk henvendte seg til, men han ønsket først ikke å bli keiser. Clodius kontrollerte Britannia, og Septimius ga han et tilbud om å bli kronprins (caesar) og kontroll over Gallia og Spania i tillegg. Clodius synes å ha akseptert dette, og det ga Septimius et pusterom til å knuse motstanden fra Pescennius Niger. Severus hadde overlegne militære styrker og knuste Pescennius i 194. Pescennius forsøkte å flykte til Parthia, men ble fanget og halshugget. Hodet ble sedt til Roma, der det ble stilt opp til allmen spott og spe. Septimius tok livet av Pescennius kone og barn, og alle eiendommene hans ble beslaglagt.

Denne mynten har en forbindelse med denne tidlige kampen om makten. Septimius la ut på en reise til de østlige delene av riket i 197. Han ble godt mottatt, og satt seg ambisiøse mål om en krig mot erkefienden partherne. Pescennius Niger var jo på flukt til Parthia da han ble fanget, og det er mulig Septimius så den forestående krigen som en straffeekspedisjon for deres støtte til Pescennius noen år tidligere. Septimius viste seg som en god hærfører, og rikets grenser ble utvidet. En kongelig parthisk by – noen kilometer sør for dagens Bagdad – ble erobret og plyndret.

Triumfbuen på denne mynten ble satt opp for å feire seier over partherne. Den ble påbegynt i 202 og ferdigstilt i 204 – og den står fremdeles på Forum i Roma 1800 år etter. Triumfbuen er 21 meter høy, og 24 meter bred. Den bærer relieffpaneler som viser kampen mot partherne, beleiringen av byer og parthere som overgir seg. På mynten ser vi at det står statuer på toppen, men disse mangler i dag. Den gang var det statuer av Septimius og hans to sønner, Caracalla og Geta, som sto der. Septimius i en fantastisk forgylt vogn trukket av seks hester, og hans to sønner på hesteryggen, antagelig i forsølvet utgave.

Den er fremdeles imponerende der den står, og har gjennom årene vært både en del av et festningsanlegg og arbeidssted for steinhuggere.