World Money Fair '14 i Berlin

World Money Fair i Berlin er både en ren fagmesse der myntverkene viser seg fram fra sin beste side, men også en messe med mange handlere av klassiske samlermynter.

Perth Mint i Australia viste fram et av sine fremste presisjeprodukter: 1000 kilo rent gull i myntform.

Dimensjonene er enorme. Mynten er støpt og grundig bearbeidet.

Mint of Poland viste fram en rekke morsomme mynter de har preget for lilleputtstaten Niue. Enkelte land stiller sitt navn og statsvåpen for produksjonen av slike mynter. De er laget kun for å tilfredstille et samlere av NCLT-mynter (Non Circulating Legal Tender). Edelmetallmynter i beskjedne opplag er typisk for denne type mynter. De er pene, underholdende og kanskje framtidas samlerobjekter.

En ansatt ved myntverket i Romania legger siste hånd på en byste av Drakula.

Myntverket i Østerrike var hedersgjester på årets messe, og slo til med et naturlandsskap med pene piker.

De australske myndighetene hadde tatt med seg en koala for å skape blest om den nye koalamynten.

*roawr*

Flere land hiver seg på sølvkjøret, og Armenia er intet unntak. Deres bidrag til bullionmynter heter Noas Ark. Salg av bullionmynter, altså edelmetallmynter som omsetes for nær sin metallverdi, var veldig sentralt på årets messe. Særlig populære var det unsemynter (31,1 gram) i rent sølv. Årets utgaver kostet 17,20 euro på det laveste. Handelen var frisk opp mot 26 euro for unsen, da var det gjerne eldre australske typer som ble solgt.

Sølvkuler er muligvis populært i områder der varulvene er særlig plagsomme.

Russerne har gjort det umulig for andre enn oligarker å samle OL-mynter komplett: Denne 3 kilos gullmynten kostet mer enn jeg orket å notere.

Franskmennene feiret et nytt Asterix-album med en spesialutgave med en sølvbauta.

Obelix er tydelig fornøyd med sølvbautaen.

De ansatte ved myntverket i Berlin må arbeide også på søndager.

Den kongelige kanadiske mynt er kjent for sine mange myntutgivelser, og et lite utvalg var med på messen.

... og selvsagt var det mange som solgte tidligere års nyheter. Noen kunne bruke lang tid på å rote gjennom album og bokser med mynter til noen få eurocents stykket. Det var mange besøkende på messen, og ulikt norske forhold, så var det faktisk ganske trangt foran mynthandlernes salgsstands.