Det er nesten utrolig, men Norges Bank har sendt ut en mynt man nesten må ha bruksanvisning for å forstå. Det er selvsagt snakk om den nye 10-kronen laget for å feire fiolinisten Ole Bull. Portrettet er utført av Wenche Gulbransen.”Men hvor er Ole Bull?” utbryter folk som får mynten i handa.
Ved første øyekast ser det ut til at Ole Bull har gjemt seg et sted på mynten. Det er enkelt å få øye på notene til Setjerjentens Søndag (en av Bulls definitive hits). Verre er det å få øye på ansiktet til Bull. Mange lurer på om det er et Europa-kart på mynten. Det kan være frustrerende å få en mynt man ikke skjønner bak og fram på.
Frykt ikke for blodtrykket. Her er en enkel guide til hvordan du kan glede deg over den nye Bull-tieren:
1) Ta tak i mynten på kanten. Bruk tommel og pekefinger.
2) Vri mynten slik at lyset skinner på den.
3) Når lyset får mynten til å se ut som et speil kan du skimte Ole Bulls buskete øyebryn og bonhommistiske smil blant noteradene.
Den virker i det hele tatt veldig moderne denne mynten, men det er den i virkeligheten ikke. Det er mange land som har eksperimentert med slike portretter. Albert Einstein var førstemann ut på en 5-francs mynt fra Sveits. Nederland har også laget flere slike mynter, og en 5-euro til minne om van Gogh i 2005 er et utmerket eksempel. (Se bilder nedenfor).
Så kan man jo diskutere i lang tid om dette er en bra eller dårlig måte å hedre gamle helter på. For noen blir det en litt for kunstnerisk måte å gjøre det på, for andre er det spennende å se hvordan man kan bruke nye portretteknikker på mynter.
Personlig synes jeg det er bedre utført på nederlandske mynter. Den nye 10-kronen har et utmerket portrett av kong Harald utført av Ingrid Austlid Rise på forsiden. Det blir noe ujevnt over mynten når Ole Bull-portrettet er så forskjellig. På den nederlandske van Gogh-mynten er begge portrettene på mynten laget med samme teknikk. Det gjør mynten balansert, og man får inntrykk av at viljen til å gjøre noe nytt og spennende er mer tilstede.
Norge: 10-kroner 2010: Ole Bull. Metall: CuZnNi. Størrelse: 24 mm. Kunstner: Wenche Gulbransen (revers), Ingrid Austlid Rise (advers).
Sveits: 5-franks 1979: Albert Einstein. Kobbernikkel. Usirkulert. Størrelse: 31 mm. Kunstner: Jürg Zeller
Nederland: 5-euro 2005: Vincent van Gogh. Sølv. Proof. Størresle: 29 mm. Kunstner: Karel Martens.
2 kommentarer:
Eg ser i NNF-nytt at du viser til min tidlegare 50-kronemynt frå 1995 Frigjeringa som første mynt med grafisk, moderne form. Eg meiner no at Griegmynten frå 1993 av Grazyna Nasilowska (Lindau) også hadde litt av denne nyskapande forma. Men starten på mi utforming av Frigjeringsmynten var ein medalje laga i 1990 som markering av ombygging og omstruktureringa av myntverket: ”Nye mål, ny giv” R88. Dette er det første produktet i proofkvalitet frå Den Kongelige Mynt. Medaljen vart delt ut som inspirasjon og eksempel på moglege uttrykksmåtar til kunstnarane som var inviterte til å konkurrere om utforminga av OL-myntane. Tor Lindrupsen som vann konkurransen om 50 kronene brukte også delar av denne teknikken på desse.
Hei og takk for en utmerket kommentar.
Ja, Ny giv-medaljen burde vært med. Ikke bare er det en interessant medalje i forhold til myntene, men også i forbindelse med ny pregeteknikk.
Når det gjelder design, så vil jeg nok si at Frigjøringsmynten fra 1995 og minnemyntene for Abel (2002), Wergeland (2008) og Jernbanen (2004) osv. skiller seg fra OL-myntene. Felles for Abel, Wergeland og Jernbanen er at de alle har det jeg vil kalle usymmetrisk design. De er klart todelte, men den ene delen av mynten, gjerne den matte delen av preget, er større enn den blanke. Dette er ikke så tydelig på Hamsun (2009) og Bull (2010). I tillegg burde kanskje Tusenårsmynten i gull (2000) være med der feltet med trestammen og grenene står i kontrast til det matte feltet med røttene. Slik jeg ser det så har OL-myntene symmetriske design, noe som er gjennomført i den serien.
Men takk for en fin kommentar som jeg er helt sikker på gir norske myntsamlere, og meg selv, noe å tenke på.
Kjetil
Legg inn en kommentar