Stemmerettstieren

Fig 1: Stemmerettstier'n preget i anledning 100-års jubileet for kvinnenes stemmerett. Dessverre er mynten vanskelig å fotografere, og er sterkt skadet under produksjonsprosessen.

Drøye hundre år etter Grunnloven ble vedtatt i 1814 ble det norske demokratiet gjennomført. Norske kvinner fikk stemmerett i 1913, og hundre år etter feirer vi det med en egen mynt. Mynten er en 10-krone sirkulasjonsmynt med spesialpreg, i følge Norges Banks formelle beskrivelse, mens vi andre kaller det en minnemynt. Mynten ble lansert på den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2013. 

Den nye mynten er designet av Siri Dokken. "Å løfte i flokk" har hun kalt motivet (fig. 1). Det viser fire kvinner som med kraft og utholdenhet flytter på en grense eller en skjevhet. Kanskje kan den skjeve linjen de dytter på er graden av likestilling i Norge? For Siri Dokken er det i alle fall meningen å vise at demokrati kommer nedenfra og handler om å flytte akser og tyngdepunkt, og skape forandring, sa hun da motivet ble lansert i fjor høst.

Myntsamlere vil raskt kjenne igjen den generelle utformingen; her er motivet delt i to felter, der det ene er større enn det andre. har man designet norske minnemynter i flere år, blant annet til Abel-jubileet i 2002 (se artikkel i NNF-nytt nr. 4_2010, s. 5-9). Det er mulig denne generelle utformingen er en trygg ramme som nye designere kan prøve seg innenfor. Dersom det hjelper, så er det en bra ting; det utgis for få nye mynter her i landet, og flere bør prøve seg på myntdesign.

Problemet med designet er at det har store åpne felter som er sårbare for skrammer og hakk. Slike merker kommer allerede i produksjonsprosessen, og det er ikke enkelt å finne et helt lytefritt eksemplar i en rull. Nå har Det norske myntverket også gått helt tilbake til normal pregeprosess på denne mynten, og det flotte preget vi fikk presentert på Ole Bull-mynten i 2010 er bare et vagt minne. (Proof-pregningen av denne mynten var ikke tilgjengelig da denne artikkelen går i trykket, men det skal bli spennende å se en slik mynt – et eksemplar der hele motivet er fullpreget og vi kan studere motivet med god kontrast mellom matte og blanke felt.)

Fig 2-3: Suffragettene Kate Shepard på New Zealands $10-seddel, og Mary Lee på Australias $5-mynt.

Det er ikke bare Norge som har feiret kvinners stemmerett med mynter. Flere andre land har utgitt mynter, og noen av dem skiller seg ganske mye fra den norske sirkulasjonsmynten. New Zealand var tidlig ute og har siden 1992 hatt kvinnerettsforkjemperen Kate Sheppard (1847-1934) på 10-dollarssedlene. Hun var sentral da stemmerett for kvinner ble kjempet gjennom til seier i 1893 (fig. 2). 

Australia utga i 1997 en 5-dollarsmynt til minne om kvinnenes frigjøring i Sør-Australia (fig. 3). Mynten bærer et portrett av Mary Lee (1821-1909), som kjempet for kvinners stemmerett i delstaten. Det er en ganske stor bimetall-mynt, og ikke mye brukt i daglig handel. 

Fig 4: Eva Peron på 1-pesomynt utgitt i Argentina.

Argentina fulgte opp med en 1-pesomynt i 1997, med portrett av den populære Eva Peron (1919-1952). Det var under hennes mann, president Juan Peron, kvinner fikk stemmerett i Argentina i 1947 (fig. 4). Eva ledet det peronistiske kvinnepartiet fram til hun døde i 1952.

 I 2003 ble det utgitt en 1-dollarsmynt for å feire at det var 100 år siden kvinner kunne stemme i føderale valg (fig. 5). Den mynten har to allegoriske kvinneskikkelser som motiv, hentet fra en fane som ble båret av australske og new zealandske stemmerettsaktivister i London da stemmeretten for kvinner vant gjennom der i 1911.

Fig: 5-7: Australia $1 fra 2003, Storbritania 50-pence 2003 og norsk 17. mai-medalje fra 1899 framstiller alle sammen kampen for stemmerett på en symbolsk måte. 17. mai-medaljen ble utgitt av Det norske Arbeiderparti for deres demonstrasjonstog.

Storbritannia utga i 2003 en 50-pencemynt til minne om Womens Political and Social Union, som for mange står som selve symbolet på suffragette-bevegelsen. Denne mynten ble omtalt i NNF-nytt nr. 1-2004, s. 17. WSPU ble stiftet i 1903. Mynten viser en typisk suffragette-demonstrasjon (fig. 6). 

Det finnes flere eksempler på mynter og sedler med portretter av fremtredende kvinnesaksforkjempere, men det vil føre for langt å ta med alle her. Etter hvert som ulike land vil feire 100-årsjubileer vil det helt sikkert bli utgitt flere mynter, sedler og medaljer. Men som illustrasjoner til hvor unik den norske mynten framstår, så er disse myntene gode eksempler.

Siri Dokkens design fokuserer på den kollektive anstrengelsen, og lar fire kvinner i fellesskap dytte på en skjevhet. Her er det ingen som velges framfor noen andre, og alle gjør en likeverdig innsats. Andre land har altså valgt å portrettere fremtredende ledere, og på den måten kanskje undervurdert hvor viktig den felles innsatsen var.

I så måte står Dokkens mynt i slektskap med 17. mai-merkene Det norske Arbeiderparti utga til sine 17. mai-demonstrasjoner for kvinner og menns stemmerett. For eksempel merket fra 1899 der en kvinne og mann holder solidarisk holder hverandre over en bauta (fig. 7). Medaljen viser det fellesskapet menn og kvinner hadde i kampen for allmenn stemmerett i Norge. Det er kanskje også noe man bør minnes på i 2013.