Ny seddelserie: Tradisjon og nytenkning

Norges Bank har startet arbeidet med å lage en ny norsk seddelserie. De første norske sedlene ble satt i omløp i 1695, men da var det en privatmann som sto for dem. Jørgen Thor Møhlen fikk lov av kong Christian V å sette sedler i omløp, og de var pålydende riksdaler kroner. Det ble ingen suksess, folk ville ha betalt i klingende mynt. De første norske kronesedlene ble satt i omløp i 1877. Den gang var det kong Oscar II som prydet sedlene, i full svensk admiralsuniform og dekorert med svenske ordener. Portrettet var ikke så populært i samtiden, men sedlene er ettertraktede samlerobjekter i dag. Siden har Norges Bank utgitt flere seddelserier, og den vi har i lommebøkene nå er den syvende i rekken. Nå skal den åttende planlegges. Norges Bank ber om innspill, blant annet gjennom en egen side på Facebook. Det er glimrende. 

Den første norske seddelen: Vi har kommet langt siden 1695.

Portretter av kjente norske menn og kvinner har tradisjonelt prydet norske sedler. Diktere og kunstnere, vitenskapsmenn og politikere. Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Wergeland og Henrik Ibsen har til og med prydet sedlene i to seddelrekker. Bjørnson på 50-lappene i fjerde og femte seddelrekke fra 1950 til 1983, Wergeland på 100-lappene fra 1949 til 1977 og Ibsen på 1000-lappen fra 1949 til 1987. Den første kvinnen på norske sedler var en bondekone på 50-kronerseddelen fjerde utgave med Bjørnson på forsiden. Camilla Collett var den første kvinne som ble portrettert, og hun kom på 100-kronersseddelen i 1977 – der hun ble fram til og med 1994. Eventyreren, vitenskapsmannen og fredsprisvinneren Fridtjof Nansen prydet forresten 5-kroneseddelen fra 1955 til 1963, da seddelen ble erstattet av en mynt. Han flyttet over på 10-kronersseddelen i 1972, men denne ble også erstattet av en mynt og han forsvant fra seddelrekken i 1984. 

Personlig håper jeg Norges Bank nå klarer å forene tradisjon med nytenkning. 

Det er ikke gitt at alle sedlene bør ha portretter. Det er ingen uskreven regel om at pengesedler skal prydes med portretter, og ser vi litt rundt oss, så finnes det mange vakre sedler med andre motiver enn avdøde landsmenn. 

Færyene har valgt dyr som motiver på sine sedler.

Færøyene har en seddelrekke med ulike dyr som motiver. Det kan være en ide for en ny norsk seddelrekke. Norge var ett av de første landene i moderne tid som plasserte dyr på sine mynter. Mange nordmenn har et nært og kjært forhold til 5-øringen med elgen eller 1-kronen med fjordingen. Det ble politisk spetakkel av det den gangen i 1958, men det blir det neppe neste gang. Hva med en norsk 100-lapp med et reinsdyr?

Reinsdyr på 100-lappen? Bilde: Bykle kommune.

Norge er viden kjent for sin slående natur. Vi får besøk fra hele verden som skryter av fantastiske naturopplevelser. Det er kanskje noe vi kan nyte på sedlene våre? Norske fjell er kjente profiler, og hva med en grønn 50-kronersseddel med Torghatten? 

Norsk natur på 50-kronersedddelen: Torghatten. Bilde: Brønnøysund kommune.

Både europeiske eurosedler og danske kronesedler er prydet med arkitektoniske motiver. Broer går igjen på flere av dem. Tidligere var både Nidarosdomen i Trondheim, Håkonshallen i Bergen, Akershus festning i Oslo og Eidsvoldsbygningen baksidemotiver på norske sedler. Selv om dette er gode motiver også i dag, så kan man kanskje utvide med Operaen i Oslo? 

Europeisk 50-euro med arkitektonisk detalj som motiv.

Som sagt har portretter vært mye brukt som motiver på norske sedler. Det er en tradisjon i mange land, og en spesiell ære å bli plassert på sedlene. Av sikkerhetshensyn er det også et god motiv. Vi kjenner raskt igjen ansikter, og vi vil intuitivt se at det er noe galt med dem på forfalskninger. Portretter er ikke enkle å kopiere. Noen nordmenn har gått igjen på sedler, men det er mange andre vi kan hedre på denne måten. 

Første norske konge på norsk seddel? Bilde: Kongehuset.no

Det har ikke vært vanlig å portrettere norske konger på sedler. Det er strengt tatt bare to: Kong Christian V i rød lakk på Jørgen Thor Møhlens sedler fra 1695, og kong Oscar II på krone-sedlene fra 1877. Den lett stiliserte «vikingkongen» på baksiden av første og andre utgave er ikke et portrett, og samme figur opptrer også på spanske pesetassedler. Vi har med andre ord bare hatt en dansk og en svensk konge på norske sedler, og det kan vi kanskje få gjort noe med nå? Hva med kong Haakon VII og kong Olav V på 1000-kronerseddelen? Bildet der de begge står under «kongebjerka» i 1940 kan være passende for en seddel. 

Alf Prøysen og kong Olav V på samme seddel? To folkekjære skikkelser på en ny 200-kronerseddel.

Svenskene skal introdusere en seddelserie med kulturpersonligheter, og jeg er en av dem som ser fram til å kunne innlemme en svensk seddel med Astrid Lindgren i samlingen. (Jeg samler pene piker på pengesedler, og Lingrens kreative sinn var vakkert.) Et naturlig portrett på en norsk seddel ville være Alf Prøysen. Gjerne kombinert med en bakside med det kjente bildet av kong Olav V på trikken, bare for å minne oss på visa hans om Jørgen Hattemaker og kong Salomo.