Steinhard valuta på auksjon

Steinpenger fra øya Yap er kanskje de mest kuriøse betalingsmidlene vi kjenner til. Tidligere denne måneden ble en slik steinpenge solgt på auksjon i USA. Det var en tradisjonell myntaruksjon arrangert av Stack's Bowers Galleries, og den inneholdt ellers alt fra sjeldne antikke greske mynter til moderne kinesiske gullmynter. Steinpengen fra Yap var likevel det mest spesielle objektet på auksjonen.

Yap er en delstat i Mikronesia-føderasjonen i det vestlige Stillehavet. Selv om amerikanske dollar er gjengs valuta idag, så er faktisk steinpengene betalingsmidler i enkelte typer tradisjonelle transaksjoner. Steinpengene finnes i ulike størrelser, og under ulike navn. Det mest brukte er rai, som betyr stor.

Hvordan kunne store tilhugde steiner gjøre nytte som betalingsmidler? Stein finnes da over alt, ikke sant? Svaret på det er at det ikke finnes noen store forekomster av stein på Yap. Øyboerne måtte dra 400 kilometer over havet til Palau. De var heller ikke godt utstyrt med arbeidsredskaper og transportmidler. De brukte skall fra kjempeøsters for å hugge dem til, og hjemtransporten foregikk på kanoer og flåter.

Det var arbeid og risko som ga verdi de til enkelte steinene. Tradisjonelt ble verdien satt på hver enkelt stein er satt etter hvor lang tid det tok å lage den – og hvor mange som døde i prosessen. De største eksemplarene vi kjenner til idag er rundt 4 meter i diameter, og 20 mann må til for å flytte dem. De minste er bare noen centimeter store.

Sett med vestlige øyne og valuta har verdien på steinpengene variert voldsomt; fra 10 danske kroner i 1877 til flere tusen tyske mark i 1903. Ut over 1900-tallet sank verdien, og i 1960 ble den offisielt satt til 25 amerikanske dollar per 30 centimeter i diameter.

Hvor langt tilbake i historien steinpengene ble laget vet man ikke sikkert. Alt ble forandret i 1871 da irsk-amerikaneren David O'Keefe ankom Yap med moderne redskaper og en kinesisk djunke Det var enklere å lage rai med moderne redskaper av metall, og det gikk raskere å frakte dem over havet i en stor båt. Han trengte pengene til å kjøpe andre varer av øyboerne, og idag kjenner man til mer enn 6800 O'Keefe-penger på øya. De er verdtsatt lavere enn tradisjonelle rai framstilt på den gamle måten.

Det blir ikke lenger laget steinpenger, men de er fortsatt i bruk. Mange av dem er så store at det ikke er enkelt å frakte dem rundt, og derfor blir de stående på ett sted. Eierforholdene er likevel godt avklart. De skifter «hender» i forbindelse med brylluper og en gang i blant som erstatning for skader.

Steinpengene fra Yap er berømte også utenfor antropologiske og numismatiske fagmiljøer, men det er ikke lett å samle dem. Yap ligger ikke sentralt til, steinene er veldig tunge og få eksemplarer har funnet veien til private samlinger. Det er mange samlere av tradisjonelle betalingsmidler over hele verden. Tradisjonelle betalingsmidler gikk tidligere under sekkebetegnelsen primitive penger, og det handler om betalingsmidler som ikke er utformet som tradisjonelle mynter i gull, sølv eller kobber. Vikingenes ringer i gull og sølv kan på mange måte betraktes som tradisjonelle betalingsmidler, eller primitive penger om man vil. De ble klippet til ettersom de ble brukt for å betale for varer eller tjenester. Det er et spennende samlerområde, og man kan få tak i mange ulike former for betalingsmidler for en rimelig penge. Men de færreste hvar hverken plass eller penger til å skaffe seg en steinpenge fra Yap. Den som gikk på auksjon i januar veide 24,5 kilo og var nesten 46 cm i diameter. Det er ikke noe du akkurat tar med deg i jakkelomma! Tilslagssummen på nesten 116 000 kroner var da heller ikke for de slankeste lommebøkene.

De som vil vite mer om steinpengene fra Yap kan låne seg boka til Øystein Kock Johansen: Fra stenpenger til Euro: Betalingsmidelenes forunderlige verden på biblioteket.