Minnemynter: Svake salg idag - ettertraktede i morgen

21. februar lanserer Norges Bank en ny minnemynt. Mynten utgis i forbindelse med kongeparets 75-års dager, men motivet er ennå ikke kjent. Det er selvsagt en stor begivenhet når det utgis en ny mynt, og ivrige myntsamlere over hele landet gleder seg til å se mynten for første gang.

Dessverre får ikke samlerne mulighet til å kjøpe mynten hos sin lokale mynthandler; der de ellers kjøper sine andre mynter. Norges Banks distribusjonspolitikk jobber mot minnemyntene, samlerne og handlerne.

Mynthandlere må kjøpe mynten fra Norges Banks distrubitør på lik linje med alle andre myntsamlere. Det gis ingen rabatt for store innkjøp. Dermed ber Norges Bank forretningsdrivende å bidra på dugnad for å spre mynten til publikum. Det er selvsagt en usunn måte å drive butikk på, og oppslutningen om dugnadsprosjektet er derfor lik null. Det er heller ingen god butikk for Norges Bank.

Opplagene på norske minnemynter er fallende. Norges Bank lanserer minnemynter med et maksimalt opplag på 40 000 eksemplarer. Mynten til minne om Henrik Wergeland ble utgitt i 2008, og det endelige opplaget ble drøye 29 000 eksemplarer. Det gikk enda dårligere med minnemynten i forbindelse med Hamsun-jubileet i 2009. Bare drøye 16 000 eksemplarer. Myntene har pålydende 200 kroner, men selges for 450 kroner.

Både Wergeland- og Hamsun-myntene ble solgt gjennom noen norske mynthandlere. Da myntene til Ski VM og Idrettsforbundet ble utgitt i begynnelsen av 2010 var det bare en norsk mynthandlere som solgte dem: Samlerhuset. De solgte myntene via nett og brevtilbud. Turister fra hele verden kom til Oslo for å se ski-idrett, men ingen av dem kunne kjøpe minnemynten til begivenheten noe sted i byen. Da myntene kom ut ble maksimalopplaget også satt til 40 000 eksemplerer, og utsalgsprisen var 950 kroner per par. Salget har vært dårlig. Hvor dårlig får vi vente med å se, men det skulle ikke forundre meg at det endelige opplaget på disse myntene går under Hamsun-myntens 16 000 eksemplarer. Norges Bank selger fortsatt Hamsun-mynten, så det er tydelig at selv beskjedne opplag som 16 000 eksemplarer varer lenge med de betingelsene utgiveren legger til grunn.

Når kongeparet jubilerer, så er det en stor begivenhet. Da kong Olav V feiret sin 75-års dag i 1978, ble det utgitt en flott 50-krones minnemynt i klingende sølv. Den kostet 50 kroner, og ble utgitt i 800 000 eksemplarer. Det er en mynt som idag er verdt omtrent tre ganger så mye, men 150 kroner knekker ikke samlerøkonomien. I framtida er det ikke sikkert det blir enkelt å skaffe seg minnemynten til kongeparets 75-års jubileum. Alt ligger an til et lavt opplag.

De siste årene har vi sett en betydelig prisutvikling på minnemynter utgitt fra Grunnlovsjubileet i 1989 til Nobeljubileet i 2001. Flere av minnemyntene utgitt i den perioden har lave opplag, slik som myntene utgitt til Sykkel VM i 1993. Prisene har økt betraktelig fra utgivelsesprisene. De to Sykkel VM-myntene selges idag for opp mot 4500 kroner per par, mange ganger utgivelsesprisen på 540 kroner. Sykkel VM-myntene havnet i skyggen av myntene utgitt til Lillehammer OL. Norske samlere var utmattet, og bare 9288 par ble solgt. Dagens pris er betydelig, og innkjøp merkes i en samlers lommebok. Hvis han i det hele tatt får tak i dem, de er ikke akkurat lagervare hos norske mynthandlere.

Situasjonen idag er ikke at norske myntsamlere er utmattet av for mange minnemyntutgivelser. Snarere tvert i mot. Utfordringen for samlere idag er at det er vanskelig å skaffe seg myntene. Det er slett ikke umulig de to idrettsmyntene fra 2010 vil ha en lignende prisutvikling som VM-myntene fra 1993. Idrettsmyntene er fortsatt mulige å kjøpe fra Norges Bank til utgivelsesprisen, men de er sjeldent tilgjengelige ellers i markedet. Det betyr at veldig mange som tidligere kjøpte minnemynter hverken får tilbud om dem eller oppdager dem på egenhånd. Bare bevisste samlere og investorer vet om dem, og det får konsekvenser for salgstallene. Myntene kan rett og slett bli veldig vanskelige å skaffe når Norges Bank stanser salget av dem. Da er samlere avhengig av at andre selger sine mynter for at de skal få kjøpt dem. Det kan lett føre til stigende priser på myntene.

Prisstigning på norske minnemynter er et tveegget sverd. Det er positivt for dem som allerede har sikret seg en eller flere eksemplarer av myntene, men det er negativt for dem som ikke har skaffet seg dem. Når Norges Bank en gang i framtida vil stanse salget av myntene, så vil det føre til at samlere av norske minnemynter er avhengig av at andre samlere selger sine eksemplarer. Det kan bli dyrt.

Selv om Norges Banks aktuelle distribusjonspolitikk gjør det vanskeligere å skaffe seg norske minnemynter, så betyr det samtidig at de skaper interessante samlerobjekter med potensiale i framtida. Dugnaden Norges Bank inviterer norske mynthandlere med på kan vise seg å være en investeringsmulighet for folk med risikovillig kapital. Det er vel neppe det Norges Bank hadde i tankene da de besluttet å utgi myntene.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, som man ofte sier.