Tidens Mænd - en medalje og en høyskole

Tidens Mænd byggr Landet, står det på denne medaljongen. Dette er en avstøpning av en modell til den opprinnelige medaljen laget av Ivar Throndsen. Medaljongen eies idag av Norsk Numismatisk Forening.

"Tidens Mænd bygger Landet" kunngjør medaljen på bildet. Det er egentlig ikke en medalje, men en medaljong laget av modellen til en medalje. Forskjellen er litt akademisk. Den historiske bakgrunnen er derimot spennende. Hvem var så tidens menn? Jo, portrettene av statsråd Wexelsen og direktør Jensen ved Trondhjems tekniske Læreanstalt pryder flatene. Trondhjems tekniske Læreanstalt (TTL) var i sin tid en av landets ledende tekniske skoler. Det var hit landets ungdom med tekniske interesser søkte seg etter endt skolegang. Trondhjems tekniske Læreanstalt var i drift fra 1870 til 1915, men det var tilsvarende skoler i Bergen og Kristiania også. Dessuten en teknisk skole knyttet til marinens verft i Halden. Ingen av dem hadde rang som teknisk høyskole, derimot. Og det er nettopp det denne medaljen handler om: Stortingets vedtak om å legge nasjonens tekniske høyskole til Trondheim. I konkurranse med Bergen og Kristiania.

Det ble utdannet mange unge menn og noen kvinner i Trondheim. Skolen hadde et godt ry, men mange elever utvandret etter endt skolegang. De var ganske unge da de ble tatt opp ved skolen, typisk 17 år, og da de ble uteksaminert etter fire år sto verden åpen for dem. Elever fra TTL dro til USA, Kanada, Argentina, Sør-Afrika og Kina. De ble ingeniører. Noen gjorde kjempesuksess, andre døde fattige. En av dem døde til og med på tigerjakt. Atter andre deltok i Boerkrigen i Sør-Afrika; på begge sider. De langt fleste levde et god liv som arkitekter og maskintegnere, brobyggere og skyskaperbyggere i land med økonomisk vekst. Det ble hevdet at Norge subsidierte USAs økonomiske vekst  ved å tillate at så mange av landets nyutdannede teknikere dro dit. Men mange kom hjem til Norge, rike på erfaringer og med ny kunnskap. De jobbet som ingeniører i privat- eller offentlig næring - og var med på å bygge landet. TTLs elever ble dekorert med medaljer fra konger og republikker, og sikkert ikke få satt nok stor pris på medaljen som ble laget med direktør Jensens portrett.

At den tekniske høyskolen skulle legges til Trondheim var resultatet av mange års arbeid. Nå skulle man utdanne høyt kvalifiserte ingeniører i landet, og ikke se ungdommen tapt til tyske høyskoler eller utenlandske selskaper.

Da resultatet fra Stortingets votering ble kjent i Trondheim kvelden 31. mai 1900, så brøt det ut spontan jubel i hele byen. Store folkemengder strømmet ut i gater og torg, det var fulle hus i alle byens utesteder. De tekniske elevene samlet seg til sang, musikk og de paraderte med fanene til skolen og linjeforeningene gjennom byens gater. Ordføreren ropte "leve Nidaros" og de frammøtte sang Ja, vi elsker. Det var stormende jubelrop over alt, og formannskapet stiftet en festkomité som allerede neste morgen sendte ut et festprogram. Dagen etter samlet man seg til nok et tog, og med faner, formannskap, festkomité og brigademusikken, samt foreninger og alle slags organisasjoner, så samlet Trondhjems borgere om et høyt, jublende "Leve Høiskolen". Ti år etter tok Norges Tekniske Høyskole imot de første studentene.

Og så ble det laget medalje, da. Den ble nok laget for en senere anledning i 1900, men vi vet ennå ikke helt nøyaktig når. 

Det var Ivar Throndsen som fikk i oppdrag å lage medaljen. Han var datidens desidert mest kjente norske medaljegravør - og myntgravør ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg. Den egentlige medaljen var ikke stor, og den var ment å bæres i et nasjonalfarget bånd på jakken. Det passet jo egentlig godt; i Kristiania hadde man lenge mumlet om at denne høyskolen var en "trøndersk Nationalidé." I Kristiania fryktet man at det ville bli en distriktsskole, og ikke en virkelig nasjonal utdanningsinstitusjon.

Så feil kan man ta: Norges Tekniske Høyskole (NTH) ble en viktig nasjonal utdanningsinstitusjon.

Som numismatikere sitter vi igjen med et spennende minne om tiden før dette ble virkelighet; den gangen det å opprette noe så kostbart som en høyskole ble betraktet som å bygge landet.

Referanser:
Stig Espolin Johnson: En  trøndersk Nationalidé - Fra Trondhjem Tekniske Læreanstalt til Norges Tekniske Høyskole - En utvikling i tre trinn, Trondhjem 2005. Fjerde avsnitt her bygger på s. 54
Kjetil Kvist: Arbeidslyst - Eventyrlyst: Trondhjems Tekniske Læreanstalts elevers utferdstrang i 1890-årene, Trondheim 2005.