Norges dyreste forfalskning: Christian IV, 1 speciedaler 1632, NMD 32B (Type V)

Særlig en av kong Christian IVs speciedalere var gjenstand for mye spekusjon fra
1990 til 2021. Årsaken til det var at den var så ulik alle andre speciedalere vi kjente
fra denne kongen. Både portrettet og løven var gravert i en særegen stil. Mynten
virket fremmed for en som samlet norske mynter, og man spurte seg: Hva slags mynt
er dette? Hvem har utgitt den? Og under hvilke omstendigheter ble den preget?
Disse spørsmålene fikk i utgangspunktet svært ulike svar. Hovedsakelig var det to
teorier:

1. Denne mynten ble preget da myntverket ble midlertidig flyttet til Bragernes
under pesten i Christiania.

2. Dette er et såkalt «beischlag» laget i Baltikum, altså en samtidig etterligning
laget av noen som ikke hadde egen myntrett.

At mynten skulle vise seg å være en moderne forfalskning var det ingen som tenkte
på – og ingen som aksepterte.

Her skal jeg gå systematisk gjennom de forklaringene som ble skapt om mynten.
Hensikten er å vise at relativt enkle numismatiske studier kunne avslørt
forfalskningene relativt tidlig. Da disse undersøkelsene ikke ble gjort, så endte
myntene opp med flere tiår i private samlinger som høyt verdsatte samlermynter.

De to eksemplarene

I Gunnar Thesens katalogverk Norges mynter i dansketiden (NMD) ble mynttypen
listet som nummer 32B og type V av Christian IV speciedalere. Han skriver at
mynten er kjent i to eksemplarer i privat eie. (I det følgende vil jeg kalle denne
sjeldne varianten NMD 32B for å ikke å skape forvirring med andre speciedalere
datert 1632.)

De to eksemplarene stammet begge fra tyske auksjoner, og det ene eksemplaret ble
sist solgt på Oslo Myntgalleris (OMG) auksjon 12. august 2018 som lott 332. Thesen
la til opplysninger om begge eksemplarene i katalogen:
«Denne mynten er kun kjent i følgende 2 eksemplarer:

1. H. G. Oldenburg nr. 25 7/12-1990 nr. 207 i en norsk
privatsamling

2. Dette eksemplar som stammer fra Frankfurter Münzhandlung
nr.137 13/11-1991 nr. 483»

Dessuten var den gitt RRR i beskrivelsen, altså en svært sjelden mynt. For å skille
disse fra hverandre vil jeg kalle dem Oldenburger-eksemplaret og Frankfurtereksemplaret

Figur 1: Figur 1: Frankfurter-eksemplaret av NMD 32B, solgt på OMG 14, lott 332 for 320 000 kr + salær

De to eksemplarene er stempelidentiske på begge sider. Oldenburg-eksemplaret veier
27,9 gram, og Frankfurter-eksemplaret 28,94 gram. Det er innenfor normaltvekt for
en speciedaler, se for eksempel Holger Hede Danmarks og Norges mønter 1541-
1814-1970, der bruttovekten for denne typen speciedalere blir oppgitt til 29,232 gram
og renheten av sølvet til 882/1000 fint.

Andre forskjeller mellom eksemplarene skyldes rent pregetekniske og
fabrikasjonsmessige faktorer. Oldenburg-eksemplaret har en liten blankettsprekk
klokka 18 på forsiden, og Frankfurter-eksemplaret har et område med svakt preg; rundt bakfoten til løven.

De to eksemplarene som var fremme på auksjonene i 1990 og 1991 ble begge kjøpt
av norske handlere, og deretter solgt til norske privatsamlere. De ble sjeldent vist
fram for et større publikum, men et av eksemplarene ble vist fram i en Facebookgruppe
og fanget min interesse.

Preget av mynten i Norge?

Vi ser raskt at NMD 32B skiller seg fra andre norske speciedalere preget i Christiania
for Christian IV; men akkurat hva er det som gjør dem ulike? Det skal jeg se mer på i
dette avsnittet.

Figur 2: Ekte 1 speciedaler 1632, solgt av Künker 316, lott 807, 31. januar 2019

Legger vi en annen norsk speciedaler fra samme tid ved siden av, så kan vi starte med
portrettet av kongen selv. Det første vi ser er at holdningen til kongen er annerledes.
På andre speciedalere fra 1632 ser kongen framover og oppover, mens han på denne
utgaven ser nedover. Det gir med en gang et helt annet inntrykk av mynten. Samtidig
legger vi merke til at kronen er mer trykket ned i pannen på kongen på NMD 32B enn
på andre av samme type.

Portrettet viser at kongen er kledd i rustning, har et ordensbånd om skulderen og en
pipekrage om halsen. Dersom vi går nøye gjennom detaljene i bekledningen ser vi at
det er en del som skiller denne typen fra bekledningen på andre speciedalere.
Rustningen er ikke like dekorert for eksempel. Vi kan se trekantene nedover skuldren
til kongen, men det er bare en stjerne (blomst) på denne typen, mens det på andre
speciedalere er en liten rekke av dem. På NMD 32B synes rustningen å være naglet
på en annen måte enn det ser ut på andre speciedalere. Pipekragen sitter også lenger
ned på halsen, og sløyfen til ordensbåndet bak nakken er langt enklere enn på andre
speciedalere.

Dersom vi da snur mynten og studerer den norske løven, så ser vi raskt at det er
snakk om to veldig ulike dyr. Hodet er lavere enn på andre speciedalere, og øret er
mer forlenget. Munnen ser dypere ut, og snuten er nesten så lang at den kommer borti
hellebarden. På andre speciedalere er det også en ordentlig hellebard vi ser i labbene
til løven; på NMD 32B synes den å ikke ha noe økseblad i det hele tatt og ligner mest
av alt et spyd.

En annen detalj som skiller NMD 32B fra andre speciedalere er utformingen av
kongens og løvens kroner. Særlig er det stor ulikhet i midten av kongens krone, der
NMD 32B synes å ha plassert en lotusblomst.

Så lenge vi er på løvesiden av mynten legger vi også raskt merke til at NMD 32B er
preget uten myntmestermerke. På andre speciedalere finner vi dette merket mellom
DIVITES og FACIT. Samtidig legger vi merke til at det fembladete kløveret etter
FACIT er byttet ut med en seksoddet stjerne med hull i midten på NMD 32B. Snur vi
mynten og ser på forsiden er stjernen mellom REX og CHRISTIAN nederst er
erstattet av en helt annen type stjerne på NMD 32B

Omskriften er avgjørende

Omskriften på NMD 32B er laget med punsler. Gode håndverkere ville gjerne levere
et best mulig kvalitetsprodukt og det å bruke punsler til å slå inn omskriftene i et
pregestempel sikret at alle bokstavene ble ganske likt utformet (dessuten var det
raskere enn å gravere hver bokstav for hånd.)

Dersom vi igjen sammenligner omskriften på NMD 32B med andre norske
speciedalere, så ser vi at omskriftene ikke er like fordi bokstavene ikke er identiske.
Særlig kan man se på A i CHRISTIANUS og DANI der NMD 32B har en A som er
ganske smal og virker liten i størrelse. 

Sammenligner vi denne med bokstaven A på andre norske speciedalere 
så ser vi at den virker større og er bredere enn på NMD32B. En annen
bokstav som utmerker seg er M i DOMINI på løvesiden der det også 
er en tydelig forskjell mellom M på NMD 32B og andre speciedalere.

Etter å ha gått gjennom detaljene som skiller den sjeldne NMD 32B fra andre norske
speciedalere, så er det helt utelukket at den er preget ved myntverket i Christiania.
Verktøyet som er brukt til å lage NMD 32B finner man ikke igjen ved noen annen
utgivelse fra det norske myntverket gjennom hele 1600-tallet.

Da er tiden inne for å gå gjennom de to hovedteoriene om opphavet til denne
spesielle varianten.

Pesten

En tidlig forklaring på hvorfor nettopp NMD 32B skilte seg fra andre norske
speciedalere var at myntverket ble flyttet fra Christiania til Bragernes. Det er et
historisk faktum at myntverket flyttet ut fra Christiania under det dramatiske
pestutbruddet sommeren 1630.

Pesten herjet i flere byer. Den kom raskt til Bergen i 1629-30 og spredte seg til
Christiania. Også i Sverige og Danmark var det pestutbrudd i 1629-30. Det var lopper
som bragte smitten med seg, og folks hygiene og klesvaner ga loppene gode levekår.
Dette var lopper som trivdes i underklær, som sjeldent ble tatt av og vasket. (Rottene
har tidligere fått skylda for å spre loppene, men det er nok ikke korrekt.)

Da man først var bitt og smittet endte man raskt i senga med en eller flere byller. I
byllene dannet det seg gift som spredte seg i blodet, og de fleste døde etter noen
dager av hjertefeil. Det var en smertefull prosess og dødlighete blant de smittede kan
ha vært så høy som 100%.

Christiania ble raskt tappet for mennesker. Det toppet seg sommeren 1630, og i maiaugust
var dødeligheten høyest. Da kunne man ikke lenger følge pålegget om
individuelle begravelser i byen, og flere ble gravlagt samtidig.

Det er ingen som helt sikkert vet hvor mange som døde den sommeren, men tall
mellom 1300 og 3000 er nevnt av eldre historikere. Det var garantert ikke 3000 som
døde, fordi det tilsvarer det man antar var innbyggertallet i Christiania. Ingen vet
nøyaktig hvor mange som bodde i byen i 1630, men de fleste antar ca. 3000. Det var
også antallet innbyggere i byen da den brant i 1624. En del flyktninger fra Jylland
kom da tyskerne hadde okkupert den delen av Danmark-Norge, men det er av ukjent
hvilket omfang denne innvandringen hadde.
Myntverket i Bragernes

Myntverket ble flyttet fra Christiania til Bragernes «udi dend farlig Pestis Tid, som da
graseret i Christiania.» Flyttekostnadene ble dekket med 100 rigsdaler. Årsaken til at
myntverket måtte flyttes ble begrunnet med at man ikke lenger kunne motta sølvet fra
gruvene på Kongsberg. Dette forteller Bjørn R. Rønning i boka Den kongelige mynt
1628-1686-1806. Christiania var tydeligvis stengt for ferdsel inn og ut av byen,
nettopp for å forhindre at pesten ble bragt videre til andre deler av landet.

Da myntverket var etablert i Bragernes fikk de da også en leveranse av sølv. Denne
ble pakket om og sendt til myntverket i København der sølvet formodentlig ble preget
om til speciedalere.

Rønning forklarer i boka at man ikke kjenner til omfanget av produksjonen da
myntverket lå i Bragernes. Det er ikke oppført i regnskapene, men han antar ut fra
kildene at produksjonen ved myntverket var redusert dette året. Det synes å være
enighet om dette. Likevel produserte myntverket en full myntrekke med 2
speciedalere, 1 speciedaler, 1/2 speciedaler, 1/4 speciedaler og 1/8 speciedaler i 1630.

Noen av disse er selvsagt uhyre sjeldne, men det betyr ikke nødvendigvis at de ble
laget i små opplag dengang.

Allerede året etter pestutbruddet var produksjonen tilbake på nivået fra før
pestutbruddet, og derfor ble nok myntverket flyttet tilbake til Christiania etter bare
noen måneders eksil i Bragernes. Det er ingenting som tyder på at det var noe
ekstraordinært i årene som fulgte.

Hvorfor ikke i Bragernes?

Teorien om at NMD 32B ble preget i Bragernes står og faller på at den ble laget i en
nødsituasjon. Men kronologien stemmer ikke: Pestutbruddet var sommeren 1630, og
mynten er datert 1632. Det er ingen opplysninger noe sted om at det var en
ekstraordinær situasjon ved myntverket i Christiania i 1632.
Produksjonen av mynter i 1632 omfattet en produksjon av alle valører fra 1/8
speciedaler til 2 speciedaler.

Ut fra de historiske kildene vi har, og ut fra studier av andre norske speciedalere
preget 1630-1632, synes er det helt usannsynlig at NMD 32B ble preget ved
myntverket i Christiania (eller Bragernes for den saks skyld).
Da må vi lete etter andre teorier på hvorfor NMD 32B ble laget. Den teorien som er
lansert er at NMD 32B er et «beischlag».

Er NMD 32B en samtidig forfalskning?

Et «beischlag» er et tysk numismatisk begrep som brukes om mynter som ikke er
utgitt av noen offisielle eller offentlige myntverk. De er likevel såpass bra laget at de
kan passere som mynt basert på vekt og finhet. De er også såpass godt laget at de
teknisk sett ikke ligger så langt tilbake for originalene. De ble laget av fagfolk som
hadde kunnskap om framstilling av stempler, pregeteknikk og metallurgi. De var
dyktige håndverkere, og en slik yrkesgruppe kan for eksempel være gullsmedmestre.
I nordisk numismatikk kjenner vi kanskje best til «beischlag» gjennom Christian Vs
mysteriekroner som jo ble produsert i Nederlandene.

Det kan ikke være noen tvil om at NMD 32B representerer mer en imitasjon enn en
direkte kopi av kong Christian IVs norske speciedalere. En kopi ville vært tro mot
langt flere detaljer både i utformingen av portrettbysten av kongen, men særlig også
den norske løven. En imitasjon kan sies å være en forenklet kopi basert på
inntrykkene utformingen av en mynt gir, og da gjerne gravert av en som ikke er vant
til å se mynttypen til daglig.

Det har ikke lykkes å finne tilsvarende samtidige «beischlag» av norske speciedalere.
Det har heller ikke lykkes å finne andre «beischlag» som viser de samme
karakteristikkene, hverken med hensyn til graveringsstil eller punsler. Teorien om at
det var snakk om en «beischlag» var umulig å påvise.

Når jeg da hadde nådd til dette punktet der mynten ikke kunne være preget ved det
norske myntverket, og heller ikke var en sannsynlig samtidskopi fra en uoffisell
myntproduksjon, så dukket det opp informasjon som dokumenterte mynten som en
moderne forfalskning.

Avslørt allrede i 1992

Samtidsforfalskninger er interessante, og de er samlerobjekter i seg selv. Det er noe
annerledes med moderne forfalskninger, som oftest er ren svindel og svært lite
verdsatt. Det skulle vise seg at den enkleste forklaringen på denne spesielle
speciedaleren var at den var en rent fantasimynt produsert i moderne tid.
Den internasjonale foreningen for profesjonelle numismatikere (International
Association of Professional Numismatists), IAPN, arbeider effektivt mot

forfalskninger og publiserer dem i Bulletin on Counterfeits. Det er et arbeid som skjer
gjennom International Bureau for the Suppression of Counterfeit Coins, IBSCC.
Deres avgjørelser er bindene for medlemmer av IAPN.

IBSCC fanget opp auksjonene i Tyskland i 1990 og 1991. I en rapport publisert i
Bulletin on Counterfeits vol 17, no. 2, 1992/93 ble NMD 32B avslørt som en moderne
forfalskning. Mynten ble der satt sammen med en gruppe andre dalerforfalskninger
som dukket opp årene før. «Forfalskningene er preget, godt laget og farlige», het det i
rapporten. Det var Frankfurt-eksemplaret som ble publisert i Bulltin on Counterfeits.
Da jeg hentet opp Bulletin on Counterfeits-rapporten høsten 2021 ble det gjort
ytterligere analyser av Oldenburger-eksemplaret. Blant annet ble metallinnholdet
sjekket med et XRF-apparat, et apparat som kan skanne overflaten og litt inn i
mynten for å identifisere de metallene den består av. Oldenburger-eksemplaret viste
et sølvinnhold på 82,79% sølv og 16,84% kobber. På et annet eksemplar i normal stil
fra 1631 viste det seg å være 89,40% sølv og 10,38% kobber. Det er en betydelig
forskjell, og et forhold som ikke tilfeldig ville oppstått med myntverket. At den ekte
mynten viste et litt høyere sølvinnhold enn de 88,2% som ble oppgitt av Hede i hans
verk kan skyldes at kobber i overflaten er slitt ut under sirkulasjon.

Da mynten heller ikke hadde noen forbindelse med andre speciedalere preget i
Christiania, eller med kopier preget i samtiden, var dette det som endelig bekreftet at
NMD 32B var falsk.

Etterord: Hva gikk galt?

Hvordan kunne en så dyr mynt være «god fisk» i så lang tid? Til tross for at de
mynthandlerne som omsatte Oldenburger-eksemplaret og var involvert i kjøpet av
Frankfurter-eksemplaret var medlemmer av IAPN, og ville mottatt Bulletin on
Counterfeits, ble myntene solgt videre til uvitende samlere.

Svaret på hvorfor disse myntene fortsatt ble vurdet som ekte skyldes kanskje i første
rekke at man stolte på de som solgte myntene. Dessverre manglet det også
numismatiske studier, men selv en enkel sammenligning av bokstaver fra andre
speciedalere ville avslørt disse to falske myntene med en gang.

Istedenfor seriøse studier etablerte man en mytologi rundt mynten: At de skulle være
nødpregninger fra tida da pesten herjet i Christiania. En historie man raskt kunne
avfeid med å slå opp i tilgjengelig historisk litteratur.

Heller ikke da Frankfurter-eksemplaret ble solgt i 2018 foretok man et dykk i
arkivene, til tross for at Bulletin on Counterfeits da var gjort tilgjengelig for
allmenheten gjennom nettsiden Forgerynetwork.com. Mynten ble istedenfor forklart
med at den var et «beischlag», men det ble da ikke gjennomført en numismatisk
studier av andre «beischlaggjort noen numismatisk studier av andre «beischlag».
Myntene er i dag ute av markedet, selv om typen fremdeles står i referanselitteraturen
som Norges mynter i dansketiden. Men til forskjell fra 1990-tallet er samlere i dag
mer oppmerksomme på forfalskninger, og senere forsøk på å selge annereledes
utseende speciedalere fra 1600-tallet blir raskt avslørt – og da oftest raskest av helt
vanlige samlere. I tillegg til nettsider som Forgerynetwork, så finnes det større
databaser med auksjonsresultater som gir samlere et stor billedmateriale og dermed
muligheter til å sammenligne mynter.

Svært mange forfalskninger av norske mynter er avslørt de siste 10-15 årene. Dette
var historien om to som ble avslørt for andre gang på 30 år. Det viser at offentlighet
rundt sjeldne og spesielle mynter alltid er en fordel – for samlerne i alle fall.

(Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet 4. september 2022, og publisert 3. oktober 2023).

Nyttig litteratur

Holger Hede: Danmarks og Norges mønter 1541-1814-1970, 2. reviderte utgave,
Köbenhavn 1971
Bjørn R. Rønning: Den kongelige mynt 1628-1686-1806, Oslo 1986
Gunnar Thesen: Norges mynter i dansketiden 1449-1814, Oslo 2015
Knut Sprauten: Oslo bys historie bind 2: Byen ved festningen 1536-1814, Oslo 1992

Nyttige nettsider

www.forgerynetwork.com
iapn-coins.org
www.acsearch.com